Bokmålsordboka
solitær 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en solitær | solitæren | solitærer | solitærene |
Opphav
av solitær (2Betydning og bruk
- tre, busk som står for seg selv
- enkelt innfattet større edelstein