Avansert søk

474 treff

Bokmålsordboka 472 oppslagsord

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadet, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • være dårlig til beins;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet

retrospekt

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør retrospektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • ta seg dårlig ut i retrospekt

ressurssvak, resurssvak

adjektiv

Betydning og bruk

med få ressurser;
dårlig utrustet;
Eksempel
  • ressurssvake hjem

passere

verb

Opphav

fra fransk og tysk; av latin passus ‘skritt’

Betydning og bruk

  1. gå, dra forbi eller gjennom
    Eksempel
    • passere målstreken;
    • de må passere bommen hver dag;
    • kjøretøy som passerte, ble stanset og sjekket
  2. se bort fra;
    bli akseptert;
    overse
    Eksempel
    • slurv og dårlig arbeid får passere;
    • det fins normer for hva som kan passere
  3. legge bak seg et skille i alder, mengde eller lignende
    Eksempel
    • klokka passerte halv tolv;
    • hun har passert de sytti;
    • nedre aldersgrense er passert;
    • ordreboka har passert fem milliarder kroner
  4. skje, hende
    Eksempel
    • en nedtegnelse av hva som har passert
  5. bli behandlet
    Eksempel
    • en rekke lovforslag passerte Stortinget i går

Faste uttrykk

  • la passere
    se gjennom fingrene med;
    godta
    • la oppsiktsvekkende uttalelser passere
  • passere revy
    bli oppfrisket i minnet
    • eit liv passerer revy

oppmerking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å merke opp
    Eksempel
    • dårlig oppmerking av løypene
  2. merker som viser vei eller lignende
    Eksempel
    • følge oppmerkingene innover skogen

opplysing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lyse (2 opp
Eksempel
  • det var dårlig opplysing i gata

oppmøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å møte opp;
frammøte
Eksempel
  • det var dårlig oppmøte på foreldremøtet i går

ikke rar

Betydning og bruk

ikke god;
dårlig;
Se: rar
Eksempel
  • han fikk ikke rare hjelpen;
  • det er ikke rare greiene

rakkel

substantiv intetkjønn

Opphav

av rakle (3

Betydning og bruk

  1. dårlig arbeid;
    falleferdig skrap;
    Eksempel
    • dette er bare rakkel;
    • noe ordentlig rakkel
  2. lang, mager og hengslete person
    Eksempel
    • det lange raklet med de snille øynene

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart

Nynorskordboka 2 oppslagsord

kvalitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin qualitas ‘eigenskap’, av qualis ‘av kva slag’

Tyding og bruk

  1. det at noko er av ein viss karakter;
    grad av gode eigenskapar som noko har
    Døme
    • levere fersk fisk av høg kvalitet;
    • klede av dårlig kvalitet;
    • stille høgare krav til kvaliteten;
    • tenester som held god kvalitet
  2. god eigenskap, god kvalitet (1);
    noko som held mål
    Døme
    • satse på kvalitet framfor kvantitet;
    • kvalitet i skulen;
    • det er kvalitet over musikken
  3. Døme
    • papir i mange kvalitetar

evneprøve

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. test for å måle kva anlegg nokon har, til dømes for eit yrke eller ei utdanning
  2. særleg om eldre forhold: intelligenstest
    Døme
    • skåre dårlig på evneprøva