Nynorskordboka
evneprøve
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein evneprøve | evneprøven | evneprøvar | evneprøvane |
| hokjønn | ei evneprøve | evneprøva | evneprøver | evneprøvene |
Tyding og bruk
- test for å måle kva anlegg nokon har, til dømes for eit yrke eller ei utdanning
- særleg om eldre forhold: intelligenstest
Døme
- skåre dårlig på evneprøva