Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
55 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
drifte
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
administrere driften av
;
holde i
drift
(1)
;
drive
(
3
III
, 4)
Eksempel
anlegget var dyrt å bygge og dyrt å
drifte
;
selskapet skal
drifte
datasystemer for bedriftskunder
i fiske: være i virksomhet
;
fiske
(
2
II
, 1)
Eksempel
drifte med garn
Artikkelside
drift
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drift
;
av
drive
(
3
III)
Betydning og bruk
det å holde i gang en bedrift, en institusjon
eller lignende
;
virksomhet
(1)
,
aktivitet
(1)
Eksempel
stanse driften
;
dyr i innkjøp, men billig i
drift
;
være i full
drift
;
stå for den daglige
driften
;
heisen er ute av
drift
som etterledd i ord som
gruvedrift
gårdsdrift
helårsdrift
driv
(
1
I)
,
kraft
(
1
I
, 3)
Eksempel
det var en veldig drift i arbeidet
medfødt
drivkraft
(2)
for atferd
;
lyst
(1)
,
instinkt
(1)
,
trang
(
1
I
, 1)
Eksempel
gjøre noe av egen
drift
;
følge
driftene
sine
som etterledd i ord som
kjønnsdrift
seksualdrift
selvoppholdelsesdrift
flokk av dyr som flytter seg samlet
Eksempel
en
drift
av sauer
det å
drive
(
3
III
, 2)
;
ukontrollert forflytning på grunn av strøm eller vind
Eksempel
båten fikk motorstopp og kom i drift
;
skyer i drift
gruvegang
Faste uttrykk
i drift
som har mistet den sosiale og moralske forankringen
økende problemer med ungdom i drift
;
fange opp ungdom i drift i tide
Artikkelside
Nynorskordboka
53
oppslagsord
drifte
drifta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
administrere drifta av
;
halde i
drift
(1)
;
drive
(
3
III
, 3)
Døme
selskapet som skal drifte ambulanseflya
;
ho eig og driftar campingplassen
i fiske: vere verksam
;
fiske
(
2
II
, 1)
Døme
drifte med line
Artikkelside
drift
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
drift
;
av
drive
(
3
III)
Tyding og bruk
det å halde i gang eit selskap, ein institusjon
eller liknande
;
verksemd
(1)
,
aktivitet
(1)
Døme
stå for den daglege drifta
;
vere i drift
;
stanse drifta
;
dyr i drift
;
drifta av ferjesambandet
som etterledd i ord som
fabrikkdrift
gardsdrift
gruvedrift
driv
(
1
I)
,
kraft
(
1
I
, 4)
Døme
det er slik drift i han!
medfødd
drivkraft
(2)
for åtferd
;
lyst
(1)
,
instinkt
,
trong
(
1
I
, 2)
Døme
gjere noko av eiga drift
;
følgje driftene sine
som etterledd i ord som
kjønnsdrift
seksualdrift
flokk med dyr som flyttar seg samla
Døme
ei drift av reinsdyr
det å
drive
(
3
III
, 2)
;
ukontrollert rørsle på grunn av straum
eller
vind
Døme
skipet kom i drift i uvêret
;
det var stor drift i isflaka
gruvegang
Faste uttrykk
i drift
som har mista den sosiale og moralske forankringa
sårbare ungdommar i drift
;
politiet møter ofte ungdom i drift
Artikkelside
reorganisering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
reorganisere
Tyding og bruk
det å organisere noko på ein annan måte
;
omorganisering
,
omskiping
Døme
reorganisering av drifta
Artikkelside
leggje
,
legge
leggja, legga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
leggja
;
av
liggje
Tyding og bruk
få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
leggje
duk på bordet
;
leggje
barna til faste tider
;
han legg handa mot armlenet
setje frå seg
;
plassere i ein viss orden
Døme
leggje
bandasje på såret
;
leggje kabal
;
høna legg egg kvar dag
;
ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
leggje
fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
leggje
veg gjennom dalen
;
leggje
grunnen til eit internasjonalt samarbeid
;
dei legg planar
;
leggje
vin
ta vegen, fare
;
styre, stemne
Døme
leggje
av stad
;
leggje
på sprang
;
skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
leggje
skatt på utbytte
;
dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
dei legg arbeid på å få dei unge med
Faste uttrykk
leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
halde att
;
spare
legg av eit brød til meg!
kvitte seg med
leggje av uvanane
leggje bak seg
forlate,
passere
leggje fleire mil bak seg
;
leggje fjella bak seg
gjere seg ferdig med
prøve å leggje det vonde bak seg
;
dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
setje bort
;
plassere
dei la frå seg reiskapen
bli ferdig med
;
gløyme
leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
kome med innvendingar
det var ikkje råd å leggje imot
gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd
;
leggje opp
(1)
leggje inn
setje inn
;
installere
(1)
leggje inn alarm i huset
plassere i eller innanfor noko
han la inn snus
;
ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet
;
dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
gje beskjed om
;
melde
han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på
;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting
;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
få til å liggje nede
;
plassere
leggje ned ein krans
;
leggje ned ein kabel
gje opp, slutte med
leggje ned skulen
;
dei la ned drifta
hermetisere
leggje ned frukt
setje fram, hevde
leggje ned veto
;
aktor la ned påstand om ti års fengsel
utføre, gjere
leggje ned arbeid
;
dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen
;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til
;
byrje med
;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
særleg
i
idrett
: slutte
han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
lage masker når ein strikkar eller heklar
ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større
;
auke
leggje
på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
prøve å få tak i
han legg seg etter kvinnfolka
prøve å lære seg
dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid
;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje
seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
bli liggjande til sengs
skaffe seg
leggje
seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
innta ei liggjande stilling
;
gå til sengs
leggje seg for å sove
;
ho legg seg sjuk i fire dagar
;
leggje seg inn på sjukehus
;
hunden la seg på golvet
bli liggjande
isen legg seg på fjorden
;
snøen har lagt seg på vegane
;
wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
stilne, spakne
applausen legg seg
;
stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
starte ei reise
leggje ut på ein ekspedisjon
;
dei spurde om vêret før dei la ut
betale for
eg kan leggje ut for deg
setje ut
;
plassere
leggje ut mat til måkene
gjere tilgjengeleg
leggje ut billettar for sal
;
avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna
;
jamfør
vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside
rammevilkår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vilkår som påverkar drifta til ei verksemd
Døme
gje næringslivet meir varige rammevilkår
Artikkelside
rasjonalisering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rasjonalisere
Tyding og bruk
det å leggje om til arbeidssparande metodar
eller
teknologi
Døme
rasjonalisering av drifta
det å gje ei tilsynelatande fornuftig forklaring på ei handling for å dekkje til eit uakseptabelt, ofte kjenslemessig, motiv
Døme
rasjonalisering av vald
Artikkelside
overskot
,
overskott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tysk
Überschuss
og
overskytande
Tyding og bruk
verdi, pengesum som blir att når ein dreg alle utgiftene frå inntektene
;
nettoforteneste
Døme
overskot
på drifta
;
forretninga går med
overskot
rest når noko er drege frå
eller
brukt opp
;
skilnad mellom tilgang og avgang
Døme
det var
overskot
av menn på festen
;
overskot
på energi
som etterledd i ord som
fødselsoverskot
importoverskot
krefter,
tiltakslyst
Døme
eg har ikkje
overskot
no om dagen
Artikkelside
overtaking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
overta
Døme
overtakinga av bustaden
;
overtaking av drifta
Artikkelside
operatørskap
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å stå for drifta av noko
;
jamfør
operatør
(3)
Døme
ha operatørskapen for eit oljefelt
Artikkelside
operasjonell
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som verkar
;
som er i stand
Døme
stridsvognene er enno operasjonelle
praktisk brukande
Døme
ein operasjonell definisjon
som gjeld drifta
Døme
ei operasjonell omlegging
;
delta i operasjonelle og strategiske møte
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100