Bokmålsordboka
drifte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å drifte | drifter | drifta | har drifta | drift! |
| driftet | har driftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| drifta + substantiv | drifta + substantiv | den/det drifta + substantiv | drifta + substantiv | driftende |
| driftet + substantiv | driftet + substantiv | den/det driftede + substantiv | driftede + substantiv | |
| den/det driftete + substantiv | driftete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- anlegget var dyrt å bygge og dyrt å drifte;
- selskapet skal drifte datasystemer for bedriftskunder
- i fiske: være i virksomhet;
Eksempel
- drifte med garn