Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

dressere

verb

Opphav

fra fransk ‘ordne’; beslektet med dress

Betydning og bruk

  1. lære opp dyr til lydighet eller til å utføre visse handlinger;
    Eksempel
    • dressere en hund
    • brukt som adjektiv
      • et sirkus med dresserte elefanter
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • hun har dressert mannen sin godt

kamphane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. hane som er dressert til hanekamp (1)
  2. i overført betydning: kamplysten person
    Eksempel
    • skille to kamphaner

haukejakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. jakt på hauk
  2. jakt med dressert hauk
    Eksempel
    • han tok med seg hønsehauken på haukejakta

sporhund

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hund som er dressert til å følge spor;
person som er flink til å spore opp ting

ridehest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hest som er dressert og brukt til ridedyr

remonte

substantiv hankjønn

Uttale

utt -månˋte el. -månˊgt(e)

Opphav

fransk egentlig ‘det å forsyne en hær med friske hester’; se remontere

Betydning og bruk

ung militærhest som ikke er dressert