Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

diskvalifisere

diskvalifisera

verb

Uttale

disˊkvalifisere; diskvalifiseˊre

Opphav

jamfør kvalifisere

Tyding og bruk

stengje ute frå idrettstevlingar eller frådømme nokon ein idrettsprestasjon på grunn av regelbrot;
diske (2
Døme
- diskvalifisere NN i to år for doping;
- laget vart diskvalifisert i stafetten
gjere uskikka
Døme
- avgjerda om å diskvalifisere han var korrekt;
- fortida hennar diskvalifiserer henne for dette oppdraget

diskvalifisering

substantiv hokjønn

Uttale

disˊkvalifisering; diskvalifiseˊring

Tyding og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;

Døme

ho rykte opp ei plassering etter ei diskvalifisering under rennet fredag

diske 2

diska

verb

Tyding og bruk

kortform av diskvalifisere (1)

Døme

bli diska for doping

diskvalifikasjon

substantiv hankjønn

Uttale

disˊkvalifikasjon; diskvalifikasjoˊn

Opphav

av diskvalifisere

Tyding og bruk

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;

diskvalifisering, utestenging

Døme

regelbrot vil føre til bot eller diskvalifikasjon;
vere grunnlag for diskvalifikasjon

dis-

prefiks

Opphav

av latin dis- ‘frå kvarandre, til ymse sider’; jamfør di- ( og de-

Tyding og bruk

brukt til å merkje ut fråskiljing: frå kvarandre, bort;
i ord som disponere og distrahere
brukt til å merkje ut nekting eller oppheving av tydinga i hovudleddet;
u- (4, 1), mis- (3);
i ord som disfavør, disharmoni og diskvalifisere