Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

dekorativ

adjektiv

Uttale

dekˊorativ; dekoˊrativ

Tyding og bruk

som pyntar opp;
Døme
  • dekorative planter;
  • vere dekorativt og praktisk;
  • brukt som eit dekorativt element

klokkestreng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: streng til å dra i for å få ei dørklokke til å ringje, brukt til å påkalle nokon
  2. brodert dekorativ tøyremse som minner om klokkestreng (1)

Faste uttrykk

  • hengje i klokkestrengen
    passe tida, ha det travelt

art deco

substantiv hankjønn

Uttale

ar-dekåˊ

Opphav

frå fransk art déco, forkorta form av art décoratif ‘dekorativ kunst’

Tyding og bruk

stil (2) innanfor arkitektur (1), design eller liknande i 1920- og 30-åra som er prega av dekorative framfor funksjonelle omsyn

jugendstil

substantiv hankjønn

Uttale

joˊgent-; juˊgend-

Opphav

etter tittelen Die Jugend ‘ungdomen’, tysk tidsskrift for kunst skipa 1896

Tyding og bruk

stilretning i arkitektur og dekorativ kunst frå tida kring 1900, med mjuke, bølgjande linjer og stiliserte plantemotiv;

illuminasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør illuminere

Tyding og bruk

  1. det å illuminere eller bli illuminert
  2. dekorativ opplysing;
    lysarrangement

illuminere

illuminera

verb

Opphav

frå latin illuminare ‘lyse opp’

Tyding og bruk

  1. lyse opp på ein dekorativ måte
    Døme
    • slottet var illuminert
  2. fargeleggje eller forgylle bilete og førebokstavar i eit handskrift

utskurd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dekorativ utskjering i tre
  2. Døme
    • ein utskurd frå boka

rosemåling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. dekorativ måling i norsk folkekunst
  2. idealisering, skryt, overdriven ros