Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

degradere

verb

Uttale

degradeˊre

Opphav

fra fransk, av latin de- og gradus ‘trinn, grad’, jamfør norrønt degradera; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. gi lavere posisjon eller status
    Eksempel
    • degradere kapteinen til styrmann;
    • fotballaget ble degradert til 2. divisjon
  2. sette ned i militær grad;
    frata rang
    Eksempel
    • degraderes fra oberstløytnant til major

de-

prefiks

Opphav

av latin de- eller dis-

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt til å merke ut adskillelse, oppheving eller motsetning til det som etterleddet nevner;

degradering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å degradere (1) eller bli degradert;
    tildeling av lavere posisjon eller status
    Eksempel
    • degradering av stilling;
    • degradering til B-laget;
    • sosial degradering
  2. nedsetting til lavere militær grad eller rang
    Eksempel
    • bli dømt til degradering

deklassere

verb

Uttale

deklaseˊre

Opphav

av fransk de- og classe ‘klasse’; jamfør de-

Betydning og bruk

sette ned i lavere samfunnsklasse eller stand (1, 1);
Eksempel
  • frykt for å bli deklassert;
  • store deler av middelklassen ble deklassert