Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
61 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

dato

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘(det) som er gitt’, bøyingsform av datum

Betydning og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i måneden)
    Eksempel
    • på samme dato;
    • en passende dato;
    • datoen i dag;
    • si en eksakt dato;
    • finne en endelig dato til arrangementet;
    • angi sted og dato
  2. tid for opprinnelse
    Eksempel
    • problemet er ikke av ny dato;
    • denne skikken er av gammel dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    (fra, til) i dag
  • gå ut på dato
    • gå over holdbarhetsdatoen
      • maten går ut på dato;
      • melka har gått ut på dato for lengst;
      • spise mat som er utgått på dato
    • bli foreldet, umoderne eller avleggs
      • slike holdninger er gått ut på dato;
      • infrastrukturen har gått ut på dato;
      • dataprogrammet er utgått på dato
  • sette en dato
    bestemme hvilken dag noe skal skje
    • sette en dato for bryllupet;
    • arrangøren har ikke satt noen dato ennå
Artikkelside

kraft 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; også påvirkning fra tysk

Betydning og bruk

  1. drag i eller press på en gjenstand;
    påvirkning som forårsaker bevegelse eller forandring
    Eksempel
    • elektriske krefter;
    • magnetiske krefter
  2. Eksempel
    • elektrisk kraft
  3. Eksempel
    • ta i av alle krefter;
    • mat og hvile gir nye krefter;
    • ha ungdommens fulle kraft
  4. arbeidsevne, energi, sjelelig styrke
    Eksempel
    • legge all sin kraft i arbeidet;
    • utnytte sine evner og krefter
  5. helse, det å være frisk
  6. driftig, ledende person
    Eksempel
    • hun var en drivende kraft i det lokale kulturlivet;
    • de ledende krefter i partiet
  7. Eksempel
    • la yngre krefter få slippe til
  8. maktfaktor, (skjult) virksomhet
    Eksempel
    • det er sterke krefter i sving for å få vedtaket omgjort
  9. iboende evne, styrke
    Eksempel
    • plantens legende kraft;
    • hennes ord hadde en forunderlig kraft;
    • være fylt av en indre kraft
  10. Eksempel
    • sette ut av kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av
      • i kraft av kunnskap og erfaring
    • med hjemmel i
      • i kraft av loven
  • komme til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sykdom, strabaser eller lignende
    • han trenger hvile for å komme til krefter etter at han lå på sykehus
  • sette i kraft
    sette i verk
  • tre i kraft
    bli gjort gjeldende (fra en dato)
    • loven trer i kraft 1. oktober
Artikkelside

tre ut av kraft

Betydning og bruk

opphøre å gjelde (fra en dato);
Se: tre
Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

lavtysk treden; beslektet med trå (4

Betydning og bruk

  1. bare i forbindelse med preposisjon eller adverb: bli virksom, gjøre gjeldende
    Eksempel
    • han trer i tjeneste den 1.;
    • senere trådte hun inn i tjeneste igjen
  2. i forbindelse med preposisjon eller adverb: komme, bevege seg, også i overført betydning
    Eksempel
    • syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke;
    • hun trådte i spissen for firmaet;
    • forurensningsproblemet trer i forgrunnen i debatten;
    • de trådte i forbindelse med hverandre per brev;
    • debutanten har nølt lenge med å tre fram offentlig;
    • han bestemte seg til å tre ut (av styret);
    • hun trådte tilbake (fra sin stilling) før aldersgrensen;
    • hun bad dem tre inn i salongen

Faste uttrykk

  • tre av
    i militærspråk: forlate, oppløse geleddet
  • tre i kraft
    bli gjort gjeldende (fra en dato)
    • loven trer i kraft 1. oktober
  • tre inn
    • komme, stige inn
    • militærstell: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
  • tre sammen
    om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
  • tre støttende til
    hjelpe til
  • tre ut av kraft
    opphøre å gjelde (fra en dato)
Artikkelside

tre i kraft

Betydning og bruk

bli gjort gjeldende (fra en dato);
Se: kraft, tre
Eksempel
  • loven trer i kraft 1. oktober
Artikkelside

holdbarhetsdato

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dato som angir hvor lenge en vare er holdbar (1)
Eksempel
  • matvarer skal være merket med holdbarhetsdato
Artikkelside

poststempel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stempel med dato og navn på poststed som trykkes på en postsending
Artikkelside

navneduk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tøystykke med broderi som viser bokstaver, tall og andre motiver, ofte med navnet til den som har brodert, dato for broderi og lignende
Artikkelside

klokkeslett

substantiv intetkjønn

Opphav

av klokke (1 og slett (1; beslektet med slå (2

Betydning og bruk

tidspunkt, oppgitt i timer og minutter
Eksempel
  • ved hvilket klokkeslett kommer du?
  • notere ned klokkeslettet;
  • undersøke at dato og klokkeslett stemmer
Artikkelside

denne

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt m akkusativ þenna, opphavlig av II den

Betydning og bruk

  1. i femininum, maskulinum entall;
  2. betegner at noe er nært i tid, rom eller tanke, i motsetning til noe fjernt, ukjent
    Eksempel
    • ta denne kniven;
    • denne gangen gikk det bra;
    • denne stolen som står her;
    • han sa det, denne mannen, at …
  3. brukt nedsettende
    Eksempel
    • hvem er han, denne Per?
    • stadig denne mistroen!
  4. med genitiv i forbindelse med dato:
    Eksempel
    • 15. dennes – (etter latin huius (mensis)) 15. denne måned
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

dato

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av datum

Tyding og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i månaden)
    Døme
    • på same dato;
    • ein passande dato;
    • datoen i dag;
    • seie ein eksakt dato;
    • finne ein endeleg dato til arrangementet;
    • oppgje stad og dato
  2. tid for opphav (1)
    Døme
    • problemet er ikkje av ny dato;
    • ein tradisjon av gammal dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • gå ut på dato
    • gå over haldbarheitsdatoen
      • vara har gått ut på dato;
      • ete mat som har gått ut på dato;
      • denne mjølka er utgått på dato
    • bli foraldra, gammaldags eller avleggs
      • meiningar som har gått ut på dato;
      • togskjenene har for lengst gått ut på dato;
      • dette systemet er utgått på dato
  • setje ein dato
    bestemme kva dag noko skal skje
    • setje ein dato for bryllaupet;
    • arrangøren har ikkje sett ein dato enno
Artikkelside

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på maskin
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gi att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han blei skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit
Artikkelside

oppdatere

oppdatera

verb

Opphav

etter engelsk update

Tyding og bruk

  1. føre inn opplysningar (i register, handbok eller liknande) fram til ein viss dato;
    føre data à jour
  2. informere om den nyaste utviklinga på eit visst område
    Døme
    • dei møttest kvar veke for å oppdatere kvarandre
  3. leggje til nytt innhald på internett, i sosiale medium eller liknande
    Døme
    • nettsida blir oppdatert ein gong i veka;
    • ho oppdaterer bloggen sin kvar dag
  4. i IT: installere ny versjon av programvare eller liknande
    Døme
    • konfigurere og oppdatere pc-en
Artikkelside

haldbarheitsdato

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dato som seier kor lenge ei vare er haldbar (1)
Døme
  • kan du sjekke haldbarheitsdatoen på yoghurten?
Artikkelside

namneduk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tøystykke med broderi som syner bokstavar, tal og andre motiv, ofte med namnet til saumaren, dato for sauming og liknande
Artikkelside

klokkeslett

substantiv inkjekjønn

Opphav

av klokke (1 og slett (2; samanheng med slå (2

Tyding og bruk

tidspunkt, oppgjeve i timar og minutt
Døme
  • ved kva for eit klokkeslett kjem du?
  • notere seg klokkeslettet;
  • undersøkje at dato og klokkeslett stemmer
Artikkelside

datere

datera

verb

Uttale

dateˊre

Opphav

av latin datum

Tyding og bruk

  1. setje dato på, dagsetje (2)
    Døme
    • datere notata sine;
    • dokumenta er daterte;
    • brevet er datert 2.12.1992
  2. plassere i tid;
    Døme
    • datere når noko oppstod;
    • datere hendinga til mai 1756;
    • monumentet er datert til lenge før vår tidsrekning

Faste uttrykk

  • datere seg
    skrive seg (frå den og den tida), stamme (2
    • vennskapen daterer seg frå barndomen;
    • songen daterer seg til 20-talet;
    • underverket daterer seg tilbake til før vikingtida
Artikkelside

bevegelege heilagdagar

Tyding og bruk

heilagdagar som ikkje fell på same dato kvart år;
Sjå: bevegeleg
Artikkelside

gå ut på dato

Tyding og bruk

Sjå: dato
  1. Døme
    • vara har gått ut på dato;
    • ete mat som har gått ut på dato;
    • denne mjølka er utgått på dato
  2. Døme
    • meiningar som har gått ut på dato;
    • togskjenene har for lengst gått ut på dato;
    • dette systemet er utgått på dato
Artikkelside

dags dato

Tyding og bruk

i dag;
Sjå: dag, dato
Døme
  • avtalen gjeld frå dags dato
Artikkelside
Side 1 av 4