Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

bølle 2

verb

Betydning og bruk

oppføre seg bøllete eller pøbelaktig
Eksempel
  • nå må du slutte å bølle!

bølle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet på stedet Bøllemosen i Danmark, hvor en guttebande fra København holdt til i fritiden

Betydning og bruk

rå og brutal person;
Eksempel
  • være en bølle og bråkmaker;
  • oppføre seg som en bølle

bøllete, bøllet

adjektiv

Betydning og bruk

som oppfører seg som en bølle (1;
pøbelaktig, rampete og brutal
Eksempel
  • bøllete oppførsel

busemann

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; førsteleddet samme opprinnelse som tysk Butz ‘nisse, spøkelse, forkledd person’, opprinnelig ‘liten, tykk og forkrøplet person’

Betydning og bruk

  1. slem og streng person (som virker skremmende);
    bølle;
    Eksempel
    • en politisk busemann
  2. Eksempel
    • et eventyr om en busemann som røvet barn om natten
  3. størknet snørrklump;

bråkmaker

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -maker (1

Betydning og bruk

  1. bråkete person
    Eksempel
    • han var en bølle og en bråkmaker
  2. person som steller til bråk (2, 2)
    Eksempel
    • saksbehandlerne oppfattet ham som en bråkmaker

bilbølle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hensynsløs bilfører;
jamfør bølle (1