Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

burde

verb

Opphav

norrønt byrja, preteritum burði ‘tilkomme’

Betydning og bruk

  1. (etter det som er rett, rimelig, ønskelig) måtte, skulle;
    ha rett eller plikt til å
    Eksempel
    • alle bør ta tran;
    • en av oss bør være til stede;
    • jeg burde visst bedre;
    • vi burde ha gjort mer for å hjelpe
  2. brukt for å uttrykke at noe er sannsynlig
    Eksempel
    • de burde være her snart

Faste uttrykk

  • som seg hør og bør
    etter skikk og bruk;
    som er rett og rimelig

prokrastinere

verb

Opphav

av latin procrastinare, av pro- og crastinus ‘som hører morgendagen til’

Betydning og bruk

utsette noe en burde gjøre nå

pensum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av pendere ‘veie’

Betydning og bruk

  1. lærestoff som skal leses i en viss periode eller legges opp til en eksamen
  2. Eksempel
    • boka burde være pensum for alle politikere

gelender

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

rekkverk, særlig langs trapp
Eksempel
  • skli på gelenderet;
  • her burde det vært gelender

modal

adjektiv

Opphav

av middelalderlatin modalis; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: som uttrykker modus (1)
  2. i musikk: som gjelder kirketoneartene

Faste uttrykk

  • modale hjelpeverb
    verb (burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville) som står til et annet verb og uttrykker modus

leppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med labb (2 og lapp (1 , opprinnelig ‘noe som henger’

Betydning og bruk

  1. hver av de to kjøttfoldene omkring munnåpningen hos mennesker og pattedyr
  2. hudfold som minner om leppe (1)
  3. nedhengende tunge eller flik;
    hos noen blomsterplanter: hver av de delene av krona som minner om en leppe (1)

Faste uttrykk

  • bite seg i leppa
    • hindre seg selv i å si noe overilt
    • prøve å skjule følelser som sorg eller sinne
  • henge med leppa
    være sur eller fornærmet;
    være lei seg eller motløs
  • slenge med leppa
    si noe overilt eller noe en ikke burde sagt;
    sladre
  • være på alles lepper
    være allment samtaleemne

slenge med leppa

Betydning og bruk

si noe overilt eller noe en ikke burde sagt;
sladre;
Se: leppe

ignorant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin ignorans, genitiv ignorantis; jamfør ignorere

Betydning og bruk

person som er uvitende (om noe en burde vite noe om)

måtte

verb

Opphav

norrønt mátta, av mega ‘formå, kunne’

Betydning og bruk

  1. ha tillatelse, anledning eller grunn til;
    kunne, få
    Eksempel
    • om jeg så må si det;
    • må jeg få presentere deg for min kone?
  2. være nødt til eller pliktig til;
    skulle
    Eksempel
    • jeg ville ikke, men jeg måtte;
    • jeg beklager å måtte si det;
    • det må gjøres;
    • det måtte til;
    • jeg må gå nå;
    • huset må bygges om;
    • det må være slik
  3. være mulig, sannsynlig, tenkelig, logisk nødvendig
    Eksempel
    • det må kunne forandres;
    • du må ha drømt det;
    • ingen slipper inn, hvem det så måtte være;
    • det måtte gå slik
  4. om sterk oppfordring, påminning eller advarsel: burde (1)
    Eksempel
    • du må se deg for!
    • du må ikke glemme det;
    • du må aldri gjøre det mer
  5. brukt for å uttrykke ønske
    Eksempel
    • måtte du aldri angre!
    • måtte det bare gå godt!

Faste uttrykk

  • må hende
    kan hende, kanskje
  • må vite
    kan en tenke, kan du vel skjønne, ser du, selvsagt
    • jeg ble trett, må vite

de frie kunster

Betydning og bruk

kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
Se: kunst