Bokmålsordboka
prokrastinere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prokrastinere | prokrastinerer | prokrastinerte | har prokrastinert | prokrastiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| prokrastinert + substantiv | prokrastinert + substantiv | den/det prokrastinerte + substantiv | prokrastinerte + substantiv | prokrastinerende |
Opphav
av latin procrastinare, av pro- og crastinus ‘som hører morgendagen til’Betydning og bruk
utsette noe en burde gjøre nå