Avansert søk

70 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

botn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt botn

Betydning og bruk

innerste del av en dal eller fjord;
rundaktig, bratt dal eller uthulning i fjellet

bunn 1, botn 2

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk bunn; norrønt botn

Betydning og bruk

  1. nederste, underste flate, underdel
    Eksempel
    • båten lå med bunnen i været;
    • bunnen av kista
    • innerst (2
      • i bunnen av hjertet;
      • i bunnen av sjelen;
      • være god på bunnen
  2. innerste enden av en innhul ting eller et hulrom;
    innerste, dypeste enden av en dal, fjord, et vann
    Eksempel
    • i bunnen av dalen
  3. Eksempel
    • bluse med hvit bunn
  4. grunn under vann
    Eksempel
    • havets bunn;
    • se bunnen
  5. Eksempel
    • konjunkturene har nådd bunnen;
    • bunnen er nådd

Faste uttrykk

  • dobbel bunn
    i overført betydning: dobbel mening
  • fra bunnen av
    fra selve starten og helt til endes
    • lage mat fra bunnen av
  • gå til bunns i
    fordype seg i
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • ikke være bunn i noen
    være umettelig
    • det er ikke bunn i ham
  • kjenne til bunns
    kjenne fullt ut
  • komme til bunns i
    oppklare, finne ut av
  • skrape bunnen
    i overført betydning: ta i bruk det siste en har

bunne, botne

verb

Betydning og bruk

  1. sette bunn i
    Eksempel
    • bunne en tønne
  2. nå, ta bunnen
    Eksempel
    • den bunner ikke
  3. ligge nederst (på tabell, rankingliste eller lignende)
    Eksempel
    • laget bunner tabellen

Faste uttrykk

  • bunne i
    være resultat av, bero på

dobbeltform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hver av to likestilte skrift- eller bøyingsformer;
til forskjell fra eneform
Eksempel
  • ‘bunn’ og ‘botn’ er dobbeltformer

vågsbotn

substantiv hankjønn

Opphav

av botn (1

Betydning og bruk

innerste delen av en våg (2

vassbotn

substantiv hankjønn

Opphav

av botn (1

Betydning og bruk

innerste (eller øverste) enden av et vann

fjordbotn 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør botn (1

Betydning og bruk

innerste del av en fjord (1)

Nynorskordboka 63 oppslagsord

botn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt botn

Tyding og bruk

  1. underside, underdel i eit kar eller ein annan innhol ting
    Døme
    • botnen i ei tønne;
    • ein kjel med tjukk botn
  2. inste ende av ein innhol ting eller eit holrom;
    inste ende av ein dal, fjord, eit vatn
    Døme
    • sjå botnen i brønnen
  3. grunn under vatn (i sjø og liknande);
    fast grunn til dømes under eit gjørmelag
    Døme
    • det er leire i botnen under matjorda
    • i overført tyding: lågmål
      • no må vi ha nådd botnen
    • i overført tyding: det djupaste, inste av noko
      • på botnen av sjela;
      • på botnen av trassen låg ein tvil
  4. grunn(voll);
    Døme
    • byggje på ustø botn;
    • ein kjole med raude roser på kvit botn
  5. fjerde og bakarste av mageavdelingane hos jortarar;

Faste uttrykk

  • dobbel botn
    overført tyding: dobbel meining
  • frå botnen av
    frå sjølve byrjinga og heilt gjennom
    • lage mat frå botnen av
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • ikkje vere botn i nokon
    aldri bli mett
    • det er ikkje botn i henne
  • til botnar/botns
    til full klarleik, heilt inn;
    fullt ut

botne

botna

verb

Opphav

av botn

Tyding og bruk

  1. setje botn på eller i
  2. nå botnen, ta botn, kome på botnen
  3. ende i ein botn (2)
    Døme
    • dalen botnar
  4. strekkje til, vere nok
    Døme
    • det botnar ikkje pengar hos han

Faste uttrykk

  • botne i
    ha sin grunn i, kome av

opplysningsskilt, opplysingsskilt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vegtrafikkskilt med opplysningar som gjeld trafikksikring og trafikkavvikling;
til skilnad frå varselskilt
Døme
  • opplysningsskilta er rektangelforma med blå botn og kvit tekst og bord

frå botnen av

Tyding og bruk

frå sjølve byrjinga og heilt gjennom;
Sjå: botn
Døme
  • lage mat frå botnen av

til botnar/botns

Tyding og bruk

til full klarleik, heilt inn;
fullt ut;
Sjå: botn

kakebotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

botn, til dømes av sukkerbrød, i lagdelt kake (1, 1)
Døme
  • dynk kakebotnen og ha over kremen

ujamn

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ujamn overflate, botn
  2. ulikt fordelt;
    ikkje likeleg
    Døme
    • strø ujamt;
    • ujamn fordeling av goda
  3. skiftande i styrke;
    ikkje regelfast, rykkevis
    Døme
    • ujamn vind, fart, rørsle
  4. av ulik storleik, styrke og liknande
    Døme
    • potetene er ujamne;
    • ujamne konkurrentar;
    • ujamn kamp
  5. av skiftande (og dermed delvis dårleg) kvalitet
    Døme
    • romanen er ujamn;
    • ujamne prestasjonar;
    • ujamt humør

klamp

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med klepp og klopp

Tyding og bruk

  1. kort, tjukt tre- eller metallstykke;
    Døme
    • spikre på ein klamp over skøyten
  2. Døme
    • setje klampen i botn

Faste uttrykk

  • klamp om foten
    (opphavleg om klossar som var bundne til føtene på hestar) hefte, hindring

kistebotn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

botn i kiste (1)

Faste uttrykk

  • ha pengar på kistebotnen
    vere velståande

kimming

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk ‘rand’

Tyding og bruk

  1. om båtar: overgang mellom side og botn;