Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

bonde

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt búandi, bóndi, opprinnelig presens partisipp av búa ‘fastboende’

Betydning og bruk

  1. person som driver jordbruk på egen gård og lever av det;
  2. person som bor på bygda
  3. særlig om eldre forhold: gårdmann;
    til forskjell fra husmann og strandsitter
  4. gårdbruker med stor gård;
    til forskjell fra småbruker
  5. sjakkbrikke med laveste verdi

odelsbonde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bonde som har odelsrett (1) til en jordeiendom som han selv eier og bruker

opiumbonde, opiumsbonde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bonde som dyrker opiumvalmuer

melkebonde, mjølkebonde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bonde som driver melkeproduksjon

jordbærbonde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bonde som dyrker jordbær

innerst 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk insate, insete, opprinnelig ‘innesitter’

Betydning og bruk

om eldre forhold: person som bor hos bonde eller husmann, men har egen husholdning

dobbelt tonelag

Betydning og bruk

Eksempel
  • ‘bonde’ har dobbelt tonelag

gaffel

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; trolig beslektet med gap (2

Betydning og bruk

  1. redskap med skaft og to eller flere spisse grener, brukt til å spise eller lesse med
    Eksempel
    • kniv, skje og gaffel
  2. innretning som ligner på en gaffel (1) til å holde eller feste noe med
    Eksempel
    • gaffelen på en sykkel
  3. rundholt på seilbåt som bærer den øverste kanten av et gaffelseil
  4. i sjakk: det at en bonde samtidig truer to av motspillerens offiserer

Faste uttrykk

  • på gaffelen
    innenfor rekkevidde
    • ha seieren på gaffelen
  • skrive regning med gaffel
    ta grovt betalt
    • dette firmaet skriver regninger med gaffel

gårdbruker, gardbruker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som eier og driver en gård (1);

fjellbonde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bonde i en fjellbygd