Bokmålsordboka
innerst 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en innerst | innersten | innerster | innerstene |
Opphav
av lavtysk insate, insete, opprinnelig ‘innesitter’Betydning og bruk
om eldre forhold: person som bor hos bonde eller husmann, men har egen husholdning