Avansert søk

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

binding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

Betydning og bruk

det å binde (2)
Eksempel
- binding av kranser
måte trådene i vevd stoff krysser hverandre på;
jamfør toskaftsbinding
i psykologi: (for) sterk tilknytning til en annen person;
jamfør farsbinding og morsbinding
i kjemi: måte som atomene er bundet sammen på;
jamfør dobbeltbinding
murkonstruksjon der mursteinene blir lagt i lag etter visse regler
noe å binde eller feste med;
jamfør skibinding

elektronegativitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mål for evnen et atom (1) har til å trekke til seg felles elektroner i en kjemisk binding

kyperbinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra nederlandsk

Betydning og bruk

binding (2) i vev som gir skrå striper i tøyet;

diagonalbinding

diagonalbinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

binding (2) i vev som gir skrå striper i tøyet;

skibinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

binding som holder en ski ( fast til foten

farsbinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sterk emosjonell binding som en datter har til sin far

dobbeltbinding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kjemisk binding mellom atomer dannet av to elektronpar

bindingsverk

substantiv intetkjønn

Opphav

Betydning og bruk

rammeverk av tre, særlig fylt med teglsteinsmur;

jamfør verk (, 4)

Eksempel

en bygning i bindingsverk

binder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller maskin som utfører binding
- - blomsterbinder
  - selvbinder
konstruksjonsdel som holder noe sammen, for eksempel i en mur