Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

bestige

verb

Uttale

bestiˊge

Opphav

fra lavtysk; av stige (2

Betydning og bruk

  1. gå opp på
    Eksempel
    • bestige et fjell;
    • bestige talerstolen, podiet
  2. om større hanndyr under paring:
    Eksempel
    • hingsten besteg hoppa

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta som regjerende fyrste
Artikkelside

bestige tronen

Betydning og bruk

overta som regjerende fyrste;
Artikkelside

trone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket stol (plassert på en forhøyning) for høytstående person, regjerende fyrste, pave eller lignende, særlig i overført betydning:
  2. i religiøst språk:
    Eksempel
    • for tronen – foran Gud (på dommedag)

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta øverste fyrstelige tittel og myndighet i et land
  • sitte på tronen
    ha kongstittel og kongsmakt
Artikkelside

skandere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin ‘bestige’; beslektet med skala

Betydning og bruk

  1. lese vers (2) med sterk markering av rytmen;
    dele opp verslinjer i versføtter
  2. analysere og avtegne ved hjelp av elektronstråler
Artikkelside

bestigelse

substantiv hankjønn

Uttale

bestiˊgelse

Betydning og bruk

Eksempel
  • bestigelse av et fjell
Artikkelside

bestigning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

bestiˊgning

Betydning og bruk

Eksempel
  • den første bestigningen av Mount Everest;
  • bestigning og nedstigning
Artikkelside