Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

bestemor

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør nederlandsk bestemoeder

Tyding og bruk

oldemor

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘bestemor’

Tyding og bruk

mor til bestefar eller bestemor

Faste uttrykk

  • fanden og hans oldemor
    alle vonde krefter

oldeforelder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

forelder til bestefar eller bestemor;
jamfør oldefar og oldemor

oldefar

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk olde(r)vater, opphavleg ‘far til foreldra’

Tyding og bruk

far til bestefar eller bestemor

kaffiservise

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

servise til servering av kaffi (4)
Døme
  • dei har arva kaffiserviset etter bestemor

mormor

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mor til mor, bestemor på morssida
Døme
  • mormora mi

heite 2

heita

verb

Opphav

norrønt heita

Tyding og bruk

  1. ha til namn
    Døme
    • han heiter Mohamed;
    • kva heiter du?
    • ho heiter Eli etter bestemor si;
    • kva heitte firmaet du arbeidde for?
    • hovudstaden i Noreg heiter Oslo;
    • det fjellet heiter Oksskolten;
    • avisa heiter Agderposten;
    • det er så sant som eg heiter Sara
  2. Døme
    • det er noko som heiter moral;
    • det er ikkje noko som heiter vil ikkje;
    • ho er veldig interessert i alt som heiter sport;
    • dei eig ikkje det som heiter samvit;
    • jobben tappa meg for alt som heiter energi
  3. ha som (korrekt) språkleg nemning
    Døme
    • kva heiter ‘tog’ på tysk?
    • det heiter ‘nitid’, ikkje ‘nitidig’

Faste uttrykk

  • det heiter så
    folk seier at det er slik;
    slik er tradisjonen
    • det heitest så at han skal gifte seg;
    • det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
  • heite seg
    bli sagt
    • det heiter seg at han drog til Amerika
  • som det heiter
    som det blir kalla;
    som det ofte blir sagt
    • ho er designar, som det heiter;
    • ærlegdom varer lengst, som det heiter

helse 3

helsa

verb

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil (1 og hell

Tyding og bruk

  1. ynskje god dag eller farvel med ord eller rørsle
    Døme
    • helse med handa;
    • helse i handa;
    • dei helste kvarandre med ein klem;
    • helse ‘god kveld’;
    • han tok av lua og helste da han kom inn;
    • helse gjestene velkomne
  2. bere fram helsing
    Døme
    • eg skulle helse deg frå Ali;
    • hels heim!
    • du må helse alle kjende;
    • kan du helse henne og takke for lånet?
  3. i militæret: gjere honnør (2)
    Døme
    • soldaten helste med handa til lua
  4. Døme
    • du må kome innom og helse på oss ein dag;
    • i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
  5. ta imot
    Døme
    • mange helste framlegget hans med glede

Faste uttrykk

  • helse på nokon
    seie hei til nokon;
    presentere seg for nokon
    • eg helste på den nye kjærasten hennar i dag

evigung

adjektiv

Tyding og bruk

som er alltid verkar like ung
Døme
  • ei evigung bestemor

eventyr

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ævintýr(r), gjennom lågtysk; frå mellomalderlatin adventura ‘hending’

Tyding og bruk

  1. folkeleg, oppdikta forteljing utan tid- og heimfesting, og der grensene mellom fantasi og røyndom er viska ut
    Døme
    • han liker å lese eventyr;
    • bestemor fortel eventyr for ungane;
    • kjenner du eventyret om guten og trollet?
  2. spennande hending;
    Døme
    • dra på eventyr;
    • dei har kasta seg ut i eit økonomisk eventyr
  3. Døme
    • ha små eventyr;
    • han har hatt nokre eventyr på si
  4. noko underfullt;
    noko utruleg vakkert;
    Døme
    • landskapet er eit eventyr;
    • dei tek eit friår for å oppleve eventyret;
    • ho hadde på seg eit eventyr av ein kjole