Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

beskaffen

adjektiv

Uttale

beskafˊfen

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘skape, danne’; av foreldet beskaffe

Betydning og bruk

Eksempel
  • annerledes beskaffen;
  • være slik beskaffen
Artikkelside

-voren

adjektiv

Opphav

trolig sammenfall av norrønt (v)orðinn, perfektum partisipp av verða ‘bli’ og norrønt varinn ‘beskaffen’, perfektum partisipp av verja ‘pryde, nytte’

Betydning og bruk

i sammensetninger med adjektiv og verb: med den egenskapen som førsteleddet angir, men ofte i mindre grad;
–aktig, i ord som kranglevoren, vaklevoren
Artikkelside

-feldig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, norrønt feldr ‘beskaffen’; av falle (2

Betydning og bruk

etterledd i adjektiv som beskriver en tilstand;
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord