Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

befordre

verb

Uttale

befårˊdre

Opphav

fra eldre tysk ‘bringe framover’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • befordre gods;
    • fartøyer som befordrer passasjerer
  2. Eksempel
    • denne framgangsmåten befordrer ikke saken

trafikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og, fransk; fra italiensk traffico ‘handel, ferdsel’

Betydning og bruk

  1. ferdsel, strøm av gående eller kjørende
    Eksempel
    • en politimann dirigerte trafikken;
    • stor, livlig trafikk ute på fjorden;
    • NSB klarte å avvikle trafikken normalt tross avsporingen;
    • han var ikke tilstrekkelig oppmerksom på møtende trafikk;
    • rushtrafikk, flytrafikk, turisttrafikk
  2. det å sende eller befordre
    Eksempel
    • passasjertrafikk, godstrafikk
  3. Eksempel
    • det har vært stor trafikk på foreningens nettsider
  4. forkastelig framgangsmåte eller virksomhet
    Eksempel
    • lyssky trafikk;
    • gatetrafikk

personbil

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bil til å befordre personer i

befordring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

befårˊdring

Opphav

av befordre

Betydning og bruk

  1. det å transporteres;
    Eksempel
    • befordring av gods