Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

avholde

verb

Betydning og bruk

  1. la finne sted;
    arrangere
    Eksempel
    • avholde årsmøte;
    • møtet blir avholdt 1. desember

Faste uttrykk

  • avholde seg fra
    nekte seg;
    avstå
    • jeg kunne ha sagt noe, men jeg avholdt meg fra det;
    • avholde seg fra å stemme

bare 2

verb

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk bargen, bergen ‘berge’

Faste uttrykk

  • bare seg
    avholde seg, dy seg
    • hun kunne ikke bare seg for å le

bare seg

Betydning og bruk

avholde seg, dy seg;
Se: bare
Eksempel
  • hun kunne ikke bare seg for å le

avholde seg fra

Betydning og bruk

nekte seg;
avstå;
Eksempel
  • jeg kunne ha sagt noe, men jeg avholdt meg fra det;
  • avholde seg fra å stemme

spesialprevensjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

den virkning en antar at straff har med hensyn til å avholde en lovbryter fra nye straffbare handlinger;
til forskjell fra generalprevensjon

faste 2

verb

Opphav

norrønt fasta; av fast , opprinnelig ‘fastholde religiøse forskrifter’

Betydning og bruk

avholde seg helt eller delvis fra mat og drikke (over en viss tid)
Eksempel
  • de fastet av religiøse grunner;
  • hun må faste før operasjonen

avskrekkingsvåpen

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(kjernefysisk) våpen (med lang rekkevidde), som skal avholde en mulig fiende fra å begynne krig

avholdende

adjektiv

Opphav

av avholde

Betydning og bruk

  1. som avholder seg fra nyting;
    • brukt som adverb
      • leve avholdende
  2. Eksempel
    • hun har vært avholdende de siste seks årene
  3. som unnlater å ta stilling
    Eksempel
    • gjøre et vedtak med én avholdende stemme
    • brukt som adverb
      • stemme avholdende

Nynorskordboka 0 oppslagsord