Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

attest

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; se attestere

Betydning og bruk

(skriftlig) erklæring, bekreftelse, for eksempel fra offentlig myndighet eller arbeidsgiver
Eksempel
  • utstede en attest til en;
  • legge fram attest;
  • ha gode attester;
  • attest for god oppførsel;
  • vitnesbyrd og attester;
  • dåpsattest, helseattest, vaksinasjonsattest

politiattest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

attest fra politiet med opplysninger om en persons oppføringer i politiregistrene;

koppeattest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

attest som viser at en er vaksinert mot kopper (1, 1)

helseattest

substantiv hankjønn

Opphav

av helse

Betydning og bruk

attest (1) fra lege om en persons helsetilstand

løpepass

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Laufpass ‘attest til tjenere som slutter i arbeidet’; jamfør pass (3

Faste uttrykk

  • få løpepass
    • bli oppsagt;
      jamfør reisepass
      • han fikk løpepass og måtte gå på dagen
    • bli avvist
      • kjæresten fikk løpepass
  • gi løpepass
    • avskjedige;
      si opp
      • gi den ansatte løpepass
    • slå opp med;
      avvise
      • gi kjæresten løpepass

ligningsattest, likningsattest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

attest fra ligningskontoret om inntekts- og formuesforholdene til den enkelte skatteyter

legeattest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

attest (1) fra en lege om en persons helsetilstand

vigselattest, vigselsattest

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

offentlig attest om at en er lovformelig gift

utsteder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som utsteder attest, erklæring, sjekk, veksel eller lignende

utstede

verb

Opphav

fra lavtysk av samme opprinnelse som II ste(de)

Betydning og bruk

skrive ut på juridisk korrekt vis
Eksempel
  • utstede en attest, en veksel