Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

andreplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

plass (6) nummer to i ei rangering
Døme
  • kome på andreplass

andre-

i samansetning

Opphav

av annan i bunden form

Tyding og bruk

førsteledd som uttrykker den andre av fleire;

deplassere

deplassera

verb

Uttale

deplaseˊre

Opphav

av fransk déplacer ‘flytte’

Tyding og bruk

  1. om fartøy: fortrengje ei viss mengd vatn;
    jamfør deplasement
  2. i idrett: endre til lågare plassering eller rangering
    Døme
    • sykkellegenda spurta inn til andreplass, men vart deplassert etter løpet
  3. i sjakk: plassere på eit ugunstig felt
    Døme
    • kvit måtte deplassere dronninga