Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 214 oppslagsord

A 1, a 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • liten a;
    • stor A;
    • A er den første bokstaven i alfabetet
  2. (note (2, 1) for) sjette tone (1, 1) i C-durskalaen;
    jamfør A-dur og a-moll
    Eksempel
    • kammertonen er enstrøken a
  3. merke på noe som kommer først
    Eksempel
    • oppgang A;
    • del A
  4. beste karakter (4) ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
    Eksempel
    • få A på masteroppgaven

Faste uttrykk

  • fra A til B
    fra et sted til et annet
  • fra A til Å
    fra begynnelse til slutt
  • har en sagt A, får en si B
    har en først begynt på noe, får en fullføre det

a 2

symbol

Betydning og bruk

symbol for måleenheten ar

a 3, à

preposisjon

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som ad (2

Betydning og bruk

til, opp, på, for;
Eksempel
  • 5 kg à kr 80;
  • gå 10 runder à 2 km

a 4

preposisjon

Opphav

fra italiensk, samme opprinnelse som ad (2; jamfør a (3

Betydning og bruk

med, i, på, for;
jamfør a cappella og a konto

a 5

interjeksjon

Betydning og bruk

bare i utrop
Eksempel
  • uff a meg!
  • fysj a meg!
  • fy a meg!

reserve

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. noe eller noen som reserveres, holdes i beredskap
    Eksempel
    • ha penger i reserve;
    • ha skjulte reserver;
    • være reserve på A-laget
  2. militære stridskrefter som ikke er i aktiv tjeneste

rensle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt renzl(a) ‘renn, løp’; av renne (2

Betydning og bruk

oppstilt

adjektiv

Opphav

av stille (4

Betydning og bruk

  1. som er eller har stilt opp
    Eksempel
    • soldatene stod oppstilt på geledd
  2. om fele: som har basstreng som er stemt i a (i stedet for g);
    jamfør nedstilt
    Eksempel
    • spille en slått på oppstilt bass

proklitisk

adjektiv

Opphav

av gresk proklisis ‘framoverbøying’

Betydning og bruk

i språkvitenskap, om ord: som står foran et annet ord og er så nær knyttet til det at det mister trykket (for eksempel (a)n for han i ‘(a)n Ola’)

vike 1

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Betydning og bruk

  1. trekke seg (langsomt) tilbake;
    gå til side
    Eksempel
    • kjøretøy skal vike for trafikk fra høyre;
    • natta må vike for dagen;
    • hun viker ikke tilbake for å bruke makt;
    • vike av fra kursen;
    • vike unna, til side(n)
  2. Eksempel
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritetavstå

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt
  • på vikende front
    på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende
    • epidemien er på vikende front