Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
251 treff
Bokmålsordboka
118
oppslagsord
resiprokt verb
Betydning og bruk
verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
;
Se:
resiprok
Eksempel
verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
Artikkelside
retrogradering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i språkvitenskap
: en type ordlaging der ord (ofte sammensatte verb) blir dannet til et annet ord eller uttrykk
Eksempel
‘sesongåpne’ er en retrogradering av ‘sesongåpning’
i kjemi
: det at en
kolloid
(
1
I)
løsning går tilbake til fast
eller
halvfast form
Artikkelside
resiprok
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
;
av
latin
reciprocare
‘strømme tilbake’
Betydning og bruk
gjensidig, innbyrdes
Eksempel
se på sosialisering som en resiprok prosess
i
matematikk
:
invers
(2)
Eksempel
den resiproke brøken til
¾
er
⁴⁄₃
Faste uttrykk
resiprokt pronomen
pronomenet
hverandre
som uttrykker et gjensidig forhold mellom to eller flere
resiprokt verb
verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
Artikkelside
intransitiv
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
in-
og
transitiv
(
2
II)
Betydning og bruk
i grammatikk
, om verb: som ikke tar
objekt
(3)
;
til forskjell fra
transitiv
(
2
II)
Eksempel
‘skinne’, ‘lyne’ og ‘skjelve’ er
intransitive
verb
Artikkelside
perfektum
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘fullført’
Betydning og bruk
verbalkategori som uttrykker at en handling er avsluttet før nåtiden
Eksempel
‘har kjørt’ er
perfektum
av ‘kjøre’
Faste uttrykk
perfektum partisipp
form av verb som brukes sammen med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’ for å uttrykke at noe er avsluttet
i setningen ‘han har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
brukt som adjektiv, for eksempel ‘skadet’ i ‘en skadet person’
Artikkelside
perfektiv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
perfektum
Betydning og bruk
verbalkategori som uttrykker
perfektivt
(
2
II)
aspekt
(4)
;
jamfør
imperfektiv
(
1
I)
verb som er bøyd i
perfektiv
(
1
I
, 1)
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
trolig av
lavtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Betydning og bruk
i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn
;
høyere enn, større enn
;
motsatt
under
(
2
II
, 1)
Eksempel
skiltet henger
over
døra
;
bygda ligger 500 meter
over
havet
;
han er over pensjonsalderen
;
hun går i klassen
over
meg
;
styre over noen
brukt som
adverb
:
bo i etasjen
over
framfor
(1)
Eksempel
dikteren
over
alle diktere
;
menneskerettighetene går over alle andre lover
ovenfra og ned på
Eksempel
få en bøtte vann
over
seg
;
ønske vondt
over
sin neste
ovenpå
Eksempel
ha dyna over seg
;
kaste seg
over
et arbeid
;
kaste seg
over
motstanderen
på overflaten av
;
bortetter
,
langs
(2)
Eksempel
han strøk barnet
over
håret
;
folde hendene
over
brystet
;
være brun
over
hele kroppen
;
uvær
over
hele Nord-Norge
utenpå
Eksempel
ha slåbrok
over
pyjamasen
på
eller
til den andre siden av
Eksempel
stien fører
over
fjellet
;
ro over vannet
;
gå
over
gata
via
,
om
(
2
II
, 2)
Eksempel
tog til Kristiansand
over
Kongsberg
gjennom
(3)
Eksempel
holde en tale
over
radio
videre enn (noe som danner en begrensning)
Eksempel
elva gikk
over
sine bredder
;
sette seg ut
over
loven
;
det går
over
min forstand
;
over
evne
brukt som
adverb
:
koke
over
mer enn
Eksempel
det var
over
hundre deltakere i rennet
;
klokka er
over
ti
;
by
over
noen
til slutten av
;
gjennom (en viss tid)
Eksempel
bli natta
over
brukt som
adverb
: slutt, til ende
forestillingen er
over
;
uværet drev
over
brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand
eller lignende
: på grunn av, når det gjelder
Eksempel
glede seg
over
livet
;
være fornærmet
over
noe
;
sørge over noen
brukt
i forbindelse med
betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
Eksempel
tenke
over
noe
;
bli klar
over
hva som skjedde
;
holde preken
over
et bibelsted
;
lage en liste
over
hva en ønsker seg til jul
i forbindelse med
visse verb: i to stykker
Eksempel
sage
over
et tre
;
file
over
en jernstang
Faste uttrykk
gi seg over
overgi seg
;
miste motet
;
bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
gå over
ta slutt
;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
over ende
ned fra oppreist stilling
;
hodestups
,
om kull
trærne blåste over ende
;
hun ble dyttet over ende
;
bli slått over ende av en bølge
;
bedriften er i ferd med å gå over ende
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
nå er det over og ut for samarbeidet
snakke over seg
tale i villelse
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
våke over
ha jevnt tilsyn med
de måtte våke over den syke
Artikkelside
presenssystem
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
system som omfatter former av verb i presens (
presens
,
presens perfektum
,
presens futurum
,
presens futurum perfektum
)
Artikkelside
preteritumsystem
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
system som omfatter former av verb i preteritum (
preteritum
,
preteritum perfektum
,
preteritum futurum
)
Artikkelside
presensform
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bøyningsform som et verb kan ha i
presens
Artikkelside
Nynorskordboka
133
oppslagsord
resiprokt verb
Tyding og bruk
verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
;
Sjå:
resiprok
Døme
verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
Artikkelside
retrogradering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: ein type ordlaging der ord (ofte samansette verb) blir laga til eit anna ord
eller
uttrykk
Døme
'sesongopne' er ei retrogradering av 'sesongopning'
i kjemi: det at ei
kolloid
(
1
I)
løysning går tilbake til halvfast form
Artikkelside
resiprok
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
reciprocare
‘snu tilbake’
Tyding og bruk
gjensidig, innbyrdes
Døme
ein resiprok relasjon mellom lærar og elev
i
matematikk
:
invers
(2)
Døme
den resiproke brøken til
¾
er
⁴⁄₃
Faste uttrykk
resiprokt pronomen
pronomenet
einannan
eller
kvarandre
som uttrykkjer eit gjensidig tilhøve mellom to eller fleire
resiprokt verb
verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
Artikkelside
intransitiv
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
jamfør
in-
og
transitiv
(
2
II)
Tyding og bruk
i
grammatikk
, om verb: som ikkje tek
objekt
(3)
;
til skilnad frå
transitiv
(
2
II)
Døme
‘skine’, ‘lyne’ og ‘skjelve’ er intransitive verb
Artikkelside
perfektiv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
perfektum
Tyding og bruk
verbalkategori som uttrykkjer
perfektivt
(
2
II)
aspekt
(4)
;
jamfør
imperfektiv
(
1
I)
verb som er bøygd i
perfektiv
(
1
I
, 1)
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 1)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
preteritumsystem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
system som omfattar former av verb i preteritum (
preteritum
,
preteritum perfektum
,
preteritum futurum
)
Artikkelside
presenssystem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
system som omfattar former av verb i presens (
presens
,
presens perfektum
,
presens futurum
,
presens futurum perfektum
)
Artikkelside
preteritumsform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bøyingsform som eit verb kan ha i
preteritum
Artikkelside
presensform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bøyingsform som eit verb kan ha i
presens
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100