Avansert søk

13 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

haugtusse 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

underjordisk kvinne som etter folketroen bor i haug (4);

tussebitt

substantiv intetkjønn

Opphav

av tuss

Betydning og bruk

i folketroen: sår eller byll som en trodde skyldtes bitt av en tusse

tusse 3

verb

Opphav

lydord, beslektet med tusle eller tuss(e)

Betydning og bruk

Eksempel
  • tusse omkring i halvmørket

Nynorskordboka 10 oppslagsord

tusse ut

Tyding og bruk

slite ut, trøytte ut, utmatte (nokon);
Sjå: tusse

haugtusse 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

underjordisk kvinne som etter folketrua bur i haug (4);

tutle 2

tutla

verb

Opphav

samanheng med tusse (3; eigenleg lydord

Tyding og bruk

  1. gå smått, tasse, subbe
    Døme
    • tusle av garde;
    • tusle seg inn att
  2. arbeide seint og puslete
    Døme
    • gå berre og tusle
  3. ikkje tenkje klart, røre, rote (seg) bort
    Døme
    • ho er gammal no, og tutlar mykje

utyske

substantiv inkjekjønn

Opphav

dansk; mogleg samanheng med tuss, I–II tusse

Tyding og bruk

  1. vond, stygg (overnaturleg) skapning;
    trolsk vesen;
    Døme
    • utyske i skogen, sjøen
  2. fæl og vond person
    Døme
    • eit utyske av eit menneske

tusse 3

tussa

verb

Opphav

samanheng med tos; tusle (2 og tysje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det tussar i høyet
  2. tulle seg bort
    Døme
    • gå berre og tusse
  3. i uttrykk

Faste uttrykk

  • tusse ut
    slite ut, trøytte ut, utmatte (nokon)

tuss, tusse 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þurs og þuss; i tyding 3 påverka av III tusse

Tyding og bruk

  1. underjordisk vette, haugbu
    Døme
    • bergtuss;
    • haugtuss;
    • tru på tussar og troll;
    • vere plaga av tussane
  2. i norrøn mytologi: troll, jotun
    Døme
    • rimtuss

tusle 2

tusla

verb

Opphav

samanheng med tusse (3; eigenleg lydord

Tyding og bruk

  1. gå smått, tasse, subbe
    Døme
    • tusle av garde;
    • tusle seg inn att
  2. arbeide seint og puslete
    Døme
    • gå berre og tusle
  3. ikkje tenkje klart, røre, rote (seg) bort
    Døme
    • ho er gammal no, og tutlar mykje

tosse

substantiv hokjønn

Opphav

truleg samanheng med tusse (1

Tyding og bruk

dum kvinne

tos

substantiv inkjekjønn

Opphav

kanskje samanheng med tusse (3 og tase (1

Tyding og bruk

torhjelm

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje eigenleg ‘tusse-hjelm’

Tyding og bruk