Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • det er noen som spør etter deg;
    • det er noe i veien med bilen;
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det hendte meg noe underlig i går;
    • noen var enige, andre protesterte;
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
    Eksempel
    • hun synger så godt som noen;
    • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende: en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
  • noe av en
    langt på vei en;
    en nokså stor
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    • en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    • brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • være noe i noe
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe

bare kjeften og bakføttene

Betydning og bruk

stor i kjeften, men ellers lite tess;
Se: bakfot

tess

adjektiv

Opphav

av norrønt til þess ‘til det’

Betydning og bruk

fysisk sterk;
bare predikativt: til hjelp, nyttig
Eksempel
  • er denne myggsprayen noe tess?
  • være gammel og ikke stort tess

bakfot

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av de to bakre føttene på et firbeint dyr
Eksempel
  • hesten reiste seg på bakføttene

Faste uttrykk

  • bare kjeften og bakføttene
    stor i kjeften, men ellers lite tess
  • sette seg på bakføttene
    slå seg vrang, stritte imot;
    sette seg på bakbeina

Nynorskordboka 10 oppslagsord

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

  1. ein eller annan, eit eller anna;
    ein viss, einkvan;
    somme, visse
    Døme
    • det er nokon som spør etter deg;
    • det er noko i vegen med bilen;
    • er det nokon kiosk i nærleiken?
    • treng du noka ny skjorte?
    • finst det noko svar?
    • har du vore der nokon gong?
    • du må ikkje gå nokon stad!
    • eg har ikkje høyrt nokon ting;
    • har du nokon som helst grunn til å klage?
    • det hende meg noko underleg i går;
    • dei kjøpte nokre pærer;
    • du kan få nokre få;
    • nokre var samde, andre protesterte;
    • såg du nokon sauer? Nei, eg såg ikkje nokon
  2. kven som helst (annan);
    kvar ein;
    alle
    Døme
    • ho syng så godt som nokon;
    • ho arbeidde hardare enn nokon mann
  3. om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
    atskilleg, monaleg
    Døme
    • i nokon grad;
    • er 50 år nokon alder?
    • kjøpe noko pærer;
    • ha noko pengar;
    • ein noko eldre bil;
    • det er ikkje noko att av kaka;
    • kva er dette for noko?
    • noko rart noko;
    • det er da enda noko;
    • det hjelpte nok noko;
    • ho er ikkje noko tess;
    • stakken er noko for sid;
    • har du sett noko til han?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Døme
    • for noko tull!
    • for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

  • det er noko med alt
    ingen ting er utan lyte
  • ikkje bli noko av
    ikkje hende;
    ikkje bli gjennomført
    • festen vart ikkje noko av
  • ikkje nokon
    ingen
  • noko av ein
    langt på veg ein;
    ein nokså stor
    • han var noko av ein luring;
    • det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
  • noko til
    litt av ein;
    ein retteleg
    • vere noko til kar
  • nokon ein
    ein eller annan
  • nokon gong
    • ein eller annan gong;
      nokosinne
      • har du vore der nokon gong?
    • brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
      • beste resultat nokon gong;
      • har du nokon gong sett maken?
  • nokon kvar
    alle, dei fleste
    • slikt kunne hende nokon kvar
  • vere noko i noko
    vere til dels rett
    • er det noko i det dei seier?
  • vere noko
    ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
    • alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten

vere lite ved

Tyding og bruk

ikkje vere særleg tess;
Sjå: liten
Døme
  • det lite ved han

berre kjeften og bakføtene

Tyding og bruk

stor i kjeften, men elles lite tess;
Sjå: bakfot

å 5

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Tyding og bruk

  1. innleiing i tilrop eller utrop
    Døme
    • å, Jens, kom hit!
    • å, din skøyar!
    • å, du som står der!
    • å du, å du som det har endra seg her !
    • å, herregud!
  2. i uttrykk for eit ynske
    Døme
    • å, la meg få sjå!
    • å, gjev det var så vel!
  3. i uttrykk for kjensler, til dømes glede, sorg, redsle og liknande
    Døme
    • å, kor vondt det var!
    • å, kor fint vi skal få det!
    • å nei, at det skulle gå slik!
    • å, for ei ulykke!
    • òg brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke og liknande:
      • å!
      • å nei!
      • å, for alt det folk!
      • å, er det slik å forstå!
    • brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring:
      • å?
      • å, jaså?
      • å, det trur eg no det eg vil om!
  4. i vedgåing eller stadfesting (til dømes i svar på noko ein er spurd om):
    Døme
    • å ja, det kan vel hende;
    • å jau;
    • å nei;
    • å nei, det kunne vel ikkje lykkast;
    • å, ikkje noko anna;
    • å, ho likte det ikkje;
    • å, han får sjå det sidan;
    • å, det går seint;
    • å, han er ikkje noko vidare tess
    • òg brukt til å uttrykkje likesæle, mothug, avvising og liknande:
      • å, la dei få det;
      • å, langt ifrå!
      • å, kom ikkje med slikt!
      • å, for noko tull!
  5. forsterkande i svar på spørsmål
    Døme
    • vil du vere med? – Å ja!
  6. i uttrykk for oppmoding
    Døme
    • å, gjev meg boka!
    • å, tenk på noko anna!

tusul

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tose (3 og tust (3

Tyding og bruk

liten og usjåleg fyr, pusling;
ein som er lite tess og får lite gjort, tusseladd

tusseladd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er lite tess;

tess

adjektiv

Opphav

av norrønt (til) þess ‘(til) det’

Tyding og bruk

brukt predikativt:
  1. til hjelp, nyttig, verd
    Døme
    • hamaren var ikkje noko tess
  2. Døme
    • han er gammal og lite tess

ring 3

adjektiv

Opphav

lågtysk ringe

Tyding og bruk

  1. som er lite tess;
    som har liten verdi;
    Døme
    • eit ringt husvære;
    • ei ring gåve;
    • få ring betaling;
    • ei ring avling;
    • ikkje det ringasteikkje det minste
  2. Døme
    • kjenne seg ring
  3. med låg sosial status;
    Døme
    • ring manns råd skal ein ikkje forsmå;
    • fødd i ringe kår;
    • etter mi ringe meining;
    • ingen ringare enn sjefen komsjølvaste

pusk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

sjå pjusk (2

Tyding og bruk

  1. rusk, støv, minste grann, dust
    Døme
    • eit pusk på auget, i maten;
    • regnpuskyr, duskregn;
    • eg høyrde aldri eit pusk frå hanikkje det grann, ikkje dusta
  2. dårleg stell, stakkarsdom
    Døme
    • det er berre pusk med megeg er lite tess; det står dårleg til med meg
  3. lyd av levande;
    spøkjelseslydar, tusling
    Døme
    • eg høyrde pusk på låven

bakfot

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvar av dei to attarste føtene på eit firføtt dyr
Døme
  • hesten reiste seg på bakføtene

Faste uttrykk

  • berre kjeften og bakføtene
    stor i kjeften, men elles lite tess
  • setje seg på bakføtene
    slå seg vrang, strete imot;
    setje seg på bakbeina