Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
3 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 3 oppslagsord

streng 2

adjektiv

Opphav

same opphav som strang eigenleg ‘spent, stiv’; samanheng med streng (1

Tyding og bruk

  1. som verkar hard (5);
    Døme
    • ein streng vinter;
    • streng kulde;
    • ta ein streng slankekur
  2. Døme
    • vere ein streng far, styrar;
    • setje strenge krav til seg sjølv;
    • vere streng, men rettferdig;
    • sjå strengt på ein;
    • få ei streng straff;
    • dømme ein strengt;
    • vere under strengt vakthald;
    • her er røyking strengt forbode
    • nøyen
      • halde strengt på tradisjonane;
      • streng konsekvens

Faste uttrykk

  • strengt teke
    sant å seie
Artikkelside

strange

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strangaviðr; av strang

Tyding og bruk

tynn trestamme utan topp og greiner
Døme
  • bjørkestrange;
  • sage opp nokre strangar til ved
Artikkelside

strang

adjektiv

Opphav

norrønt strangr; same opphav som streng (2

Tyding og bruk

Døme
  • det var slik strang smak på sausen
Artikkelside