Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

oppmerkt

adjektiv

Tyding og bruk

som er merkt, til dømes for at ein skal kunne finne ei retning eller sjå eit område
Døme
  • ein oppmerkt sti;
  • oppmerkte parkeringsplassar

krøtersti, krøterstig, krøttersti, krøtterstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sti opptrakka av krøter (1)
  2. dårleg veg

løype 1

substantiv hokjønn

Opphav

av løype (4

Tyding og bruk

  1. veg eller sti med tydelege skispor
    Døme
    • gå opp løype;
    • preparerte løyper;
    • rope ‘løype’ for å be om fri bane i skisporet
  2. oppmerkt veg for terrengløp
    Døme
    • ei krevjande løype
  3. bratt stad der ein renner tømmer nedover
  4. i overført tyding: forløp, prosess, utvikling
    Døme
    • desse prosjekta ligg først i løypa

natursti, naturstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. sti som går gjennom eit naturområde
  2. tilrettelagd løype i område med naturfenomen som er verd å sjå

kløvsti, kløvstig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sti som er farande med kløvdyr

kleiv

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kleif; samanheng med klive

Tyding og bruk

bratt bakke, bergrygg med veg eller sti over

stifinnar, stigfinnar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk pathfinder, helten i J.F. Coopers forteljing med same namn; av sti (2

Tyding og bruk

  1. person som er flink til å finne fram i ukjent terreng
  2. speidar, særleg jentespeidar, i alderen om lag 11-13 år

halde stien sin rein

Tyding og bruk

te seg ulasteleg, vere lytelaus;
Sjå: sti

gangsti, gangstig, gongesti, gongestig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sti for fotgjengarar

geitesti, geitestig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sti etter geiter