Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
182 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

bruke kjeft

Betydning og bruk

Se: bruke
Eksempel
  • hun kan bli sur og bruke kjeft
Artikkelside

bruke

verb

Opphav

av lavtysk bruken

Betydning og bruk

  1. la noe være et middel til å oppnå et bestemt resultat;
    gjøre bruk av;
    jamfør brukt
    Eksempel
    • bruke briller;
    • hva brukes det til?
    • det kan brukes til litt av hvert;
    • bruk hodet!
    • bruke tiden sin godt;
    • bruke makt;
    • bruker du sukker i teen?
    • det eksempelet kan jeg ikke bruke;
    • hvilket nummer bruker du i sko?
    • hun brukte lang tid på leksene;
    • det gamle huset blir ikke lenger brukt
  2. Eksempel
    • han bruker alt han tjener;
    • bilen bruker mye bensin
  3. ha for vane;
    pleie
    Eksempel
    • hun bruker å komme innom;
    • vi bruker ikke å gjøre det på den måten

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • hun kan bli sur og bruke kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • bruke opp
    bruke av noe til det ikke er noe igjen
    • bruke opp mesteparten av pengene
  • bruke seg
    skjenne
    • bruke seg på noen
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han ville ikke la seg bruke i en kampanje
Artikkelside

pompete, pompet

adjektiv

Opphav

av pomp (2

Betydning og bruk

humørløs, sur, treg
Artikkelside

polering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å polere (1)
    Eksempel
    • bilen trenger vask og polering
  2. glans eller lag av politur (1) og lignende som en lager når en polerer
    Eksempel
    • sur nedbør tærer på poleringen
Artikkelside

oksid

substantiv intetkjønn

Opphav

nydanning av gresk oxys ‘skarp, sur’

Betydning og bruk

kjemisk forbindelse mellom oksygen og andre grunnstoffer
Artikkelside

oksygen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra fransk, nydanning; av gresk oxys ‘skarp, sur’ , jamfør -gen (1

Betydning og bruk

gassformig grunnstoff (1) med atomnummer 8, uten farge, lukt og smak;
kjemisk symbol O
Artikkelside

oksalsyre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

førsteleddet fra latin; av gresk oxys ‘sur’

Betydning og bruk

betegnelse for den enkleste karboksylsyren;
syre som fins i visse planter, for eksempel rabarbra og gauksyre
Artikkelside

muggen

adjektiv

Opphav

av mugg (3

Betydning og bruk

  1. dekket av mugg;
    Eksempel
    • kaka er muggen
  2. som kommer av mugg
    Eksempel
    • en muggen lukt
  3. i overført betydning: mistenkelig, snuskete, suspekt
    Eksempel
    • det lukter muggent av hele saken
  4. i overført betydning: gretten, sur (6)
    Eksempel
    • se muggen ut
Artikkelside

henge med leppa

Betydning og bruk

være sur eller fornærmet;
være lei seg eller motløs;
Se: leppe
Artikkelside

leppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

beslektet med labb (2 og lapp (1 , opprinnelig ‘noe som henger’

Betydning og bruk

  1. hver av de to kjøttfoldene omkring munnåpningen hos mennesker og pattedyr
  2. hudfold som minner om leppe (1)
  3. nedhengende tunge eller flik;
    hos noen blomsterplanter: hver av de delene av krona som minner om en leppe (1)

Faste uttrykk

  • bite seg i leppa
    • hindre seg selv i å si noe overilt
    • prøve å skjule følelser som sorg eller sinne
  • henge med leppa
    være sur eller fornærmet;
    være lei seg eller motløs
  • slenge med leppa
    si noe overilt eller noe en ikke burde sagt;
    sladre
  • være på alles lepper
    være allment samtaleemne
Artikkelside

Nynorskordboka 104 oppslagsord

pompete

adjektiv

Opphav

av pomp (2

Tyding og bruk

humørlaus, sur, treg
Artikkelside

pomp 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med pamp

Tyding og bruk

  1. særleg i barnespråk: bakende
  2. sur, treg person;
    jamfør surpomp
Artikkelside

oksygen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå fransk, nylaging; av gresk oxys ‘skarp, sur’, jamfør -gen (1

Tyding og bruk

gassforma grunnstoff (1) med atomnummer 8, utan farge, lukt og smak;
kjemisk symbol O
Artikkelside

oksalsyre

substantiv hokjønn

Opphav

førsteleddet frå latin; av gresk oxys ‘sur’

Tyding og bruk

nemning for den enklaste karboksylsyra;
syre som finst i visse planter, til dømes rabarbra og gaukesyre
Artikkelside

oksid

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylaging av gresk oxys ‘skarp, sur’

Tyding og bruk

kjemisk sambinding mellom oksygen og andre grunnstoff
Artikkelside

muggen

adjektiv

Opphav

av mugg (3

Tyding og bruk

  1. dekt av mugg;
    Døme
    • kaka er muggen
  2. som kjem av mugg
    Døme
    • ei muggen lukt
  3. i overført tyding: mistenkjeleg, snuskete, suspekt
    Døme
    • det luktar mugge av heile saka
  4. i overført tyding: gretten, sur (2, 6)
    Døme
    • sjå muggen ut
Artikkelside

leppe

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med labb (2 og lapp (1 , opphavleg ‘noko som heng’

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to kjøtflikane som dekkjer munnopninga hos menneske og pattedyr
  2. hudfald som minner om leppe (1)
  3. nedhengjande tunge eller flik;
    hos somme blomsterplanter: kvar av dei delane av krona som minner om ei leppe (1)

Faste uttrykk

  • bite seg i leppa
    • hindre seg sjølv i å seie noko lite gjennomtenkt
    • prøve å skjule kjensler som sinne eller sorg
  • henge med leppa
    vere sur eller fornærma;
    vere lei seg eller motlaus
  • slengje med leppa
    seie noko forhasta eller noko ein ikkje burde sagt;
    sladre
  • vere på alle lepper
    vere noko eller nokon alle snakkar om
Artikkelside

henge med leppa

Tyding og bruk

vere sur eller fornærma;
vere lei seg eller motlaus;
Sjå: leppe
Artikkelside

mjølk

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mjolk

Tyding og bruk

  1. kvit eller gulkvit næringsrik væske frå mjølkekjertlane hos hopattedyr, særleg kyr
    Døme
    • eit glas mjølk;
    • drikke mjølk til maten;
    • sur mjølk;
    • kua gjev lite mjølk;
    • mjølka har skilt seg
  2. væske som plante skil ut, og som liknar på mjølk (1)
Artikkelside

kalke

kalka

verb

Opphav

norrønt kalka

Tyding og bruk

  1. tilføre kalk (2
    Døme
    • sur jord må kalkast
  2. smøre kalk på;
    Døme
    • kalke ein vegg

Faste uttrykk

  • kalka grav
    (etter Matt 23,27) noko som er fint utanpå og stygt eller falskt inni
Artikkelside
Side 1 av 11