Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

gjenge 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra flertall av tysk Gang

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • komme ut av gjenge;
    • være i god(t) gjenge
  2. spor, rille på skrue, mutter, rør og lignende, skruegang
    Eksempel
    • skru en mutter over gjengen;
    • flate, runde gjenger;
    • innvendige, utvendige gjenger
  3. nøklegang i lås
    Eksempel
    • låsgjenge

rifle 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

lavtysk riffel ‘fure’

Betydning og bruk

  1. gevær med riflet løp

Nynorskordboka 2 oppslagsord

gjenge 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gengi ‘følgje, hjelp’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha sitt gjenge der i huset
  2. gang (3–4), utvikling, drift, funksjon;
    Døme
    • arbeidet er i godt gjenge;
    • livet har kome i sitt gamle, vande gjenge;
    • kome ut av gjenge;
    • alt har sitt gjengesin eigen måte e l
  3. spiralforma spor, rille på skrue, mutter, røyr og liknande;
  4. spor eller rom som ein mekanisme går (rundt) i, til dømes for nøkkel i ein lås, for aksling i eit lager, for hengsle på dør

rifle 1

substantiv hokjønn

Opphav

lågtysk riffel ‘fòr’

Tyding og bruk

  1. gevær med rifla løp