Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
261 treff

Bokmålsordboka 127 oppslagsord

oppspinn

substantiv intetkjønn

Opphav

opprinnelig ‘noe som er spunnet sammen’; jamfør spinn

Betydning og bruk

noe som er diktet sammen uten rot i virkeligheten, oftest med ond hensikt;
Eksempel
  • det var oppspinn fra ende til annen
Artikkelside

plante 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av plante (2

Betydning og bruk

  1. levende organisme med rot, stengel eller stamme og blader;
    urt, busk eller tre
    Eksempel
    • et godt livsgrunnlag for mennesker, dyr og planter
  2. mindre plante (1, 1) med ikke-treaktig stengel;
    urt;
    til forskjell fra tre (1, 1) og busk (1)
    Eksempel
    • sanke frø fra planter og trær
  3. ung vekst til å plante ut
  4. brukt spøkefullt: avkom, pode (1
    Eksempel
    • en håpefull plante;
    • du er meg en nydelig plante
Artikkelside

pastinakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Pastinak; fra latin pastinaca

Betydning og bruk

  1. toårig skjermplante med finnete blader og gule blomster;
    Pastinaca sativa
  2. hvit, gulrotformet rot av pastinakk (1), brukt som grønnsak
    Eksempel
    • lage mos av pastinakk og potet
Artikkelside

prim 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

eldre brim, trolig av en rot med betydning ‘syde, koke’

Betydning og bruk

mysost framstilt ved inndamping av myse og fløte
Eksempel
  • en brødskive med prim
Artikkelside

huff 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • huff, så mye mas!
  • huff og huff, så kaldt det er!

Faste uttrykk

  • huff a meg
    brukt som uttrykk for misnøye eller forferdelse
    • huff a meg, så mye rot!
Artikkelside

mudder 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk modder

Betydning og bruk

  1. gjørme og slam, særlig i stillestående vann
    Eksempel
    • suge opp mudder fra havbunnen
  2. i overført betydning: rot, uklarhet, bry
    Eksempel
    • byråkratisk mudder
Artikkelside

omlyd

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Umlaut

Betydning og bruk

i språkvitenskap: det at en (rot)vokal blir gjort helt eller delvis lik en annen vokal, for eksempel når ‘a’ i urnordisk ‘gastir’ er blitt til ‘e’ i ‘gjest’ på grunn av ‘i’-en i 'gastir’;
til forskjell fra avlyd
Artikkelside

nepe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt næpa, gjennom gammelengelsk; fra latin napus

Betydning og bruk

plante med tykk, kjøttfull og saftig rot som blir brukt til mat og fôr;
Brassica rapa rapa
Artikkelside

hulter

substantiv ubøyelig

Opphav

av lavtysk hulter de bulter; hulter trolig laget som rimord til bulter, jamfør bulter

Faste uttrykk

  • hulter til bulter
    i et eneste rot;
    om hverandre
Artikkelside

krypsoleie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

flerårig plante i soleiefamilien med gule blomster og krypende stengler som slår rot;
Ranunculus repens
Artikkelside

Nynorskordboka 134 oppslagsord

tørreiner, turreine, turreiner, tørreine

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

einer som har tørka på rot
Artikkelside

oppspinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg ‘noko som er spunne saman’; jamfør spinn

Tyding og bruk

noko som er dikta opp utan rot i røyndomen, oftast med vond hensikt;
Døme
  • oppspinn frå ende til annan
Artikkelside

rape 2

substantiv hankjønn

Opphav

av rape (4

Tyding og bruk

hop av likt og ulikt;
flyttegods, pargas;
skrap, rot
Artikkelside

plante 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av plante (2

Tyding og bruk

  1. levande organisme med rot, stengel eller stamme og blad;
    urt, busk eller tre
    Døme
    • skape trivsel for menneske, dyr og planter
  2. mindre plante (1, 1) med ikkje-trevoren stengel;
    urt;
    til skilnad frå tre (1, 1) og busk (1)
    Døme
    • sanke frø frå planter og tre
  3. ung vekst til å plante ut
  4. brukt skjemtande: avkom, pjokk, pode (1
    Døme
    • du er ei fin plante
Artikkelside

pastinakk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Pastinak; frå latin pastinaca

Tyding og bruk

  1. toårig skjermplante med finnete blad og gule blomstrar;
    Pastinaca sativa
  2. kvit, gulrotforma rot av pastinakk (1), nytta som grønsak
    Døme
    • lage mos av pastinakk og potet
Artikkelside

prim 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

eldre brim, truleg av ei rot med tyding ‘syde, koke’

Tyding og bruk

mysost framstilt ved inndamping av myse og fløyte
Døme
  • ferskt brød med prim
Artikkelside

huff 2

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

Døme
  • huff, for eit rot!
  • huff og huff, som tida går!

Faste uttrykk

  • huff a meg
    brukt for å uttrykkje misnøye eller støkk
    • huff a meg, for eit syn!
Artikkelside

omlyd, omljod

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Umlaut

Tyding og bruk

i språkvitskap: det at ein (rot)vokal blir gjort heilt eller delvis lik ein annan vokal, til dømes når ‘a’ i urnordisk ‘gastir’ har vorte til ‘e’ i ‘gjest’ på grunn av ‘i’-en i 'gastir’;
til skilnad frå avlyd
Artikkelside

nepe

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt næpa, gjennom gammalengelsk; frå latin napus

Tyding og bruk

plante med tjukk, kjøtfull og saftig rot som blir brukt til mat og fôr;
Brassica rapa rapa
Artikkelside

hulter

substantiv ubøyeleg

Opphav

av lågtysk hulter de bulter; hulter truleg laga som rimord til bulter, jamfør bulter

Faste uttrykk

  • hulter til bulter
    i eit einaste rot;
    om einannan
Artikkelside
Side 1 av 14