Avansert søk

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 1 oppslagsord

rine

rina

verb

Opphav

norrønt hrína

Tyding og bruk

kvine, skrike (2
Døme
- rine som ein gris
verke (på), bite på;
stikke (2, svi (1
Døme
- maten rin ikkje på henne – ho legg ikkje på seg av å ete;
- det var så surt at det rein i nasen – gjorde vondt, reiv
refleksivt:

Faste uttrykk

rine seg ut på
la sinnet gå ut over, egle seg inn på