Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
225 treff

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

-rangs

adjektiv

Opphav

av rang (1

Betydning og bruk

med slik rang som førsteleddet angir;
Artikkelside

av rang

Betydning og bruk

blant de aller beste i sitt slag;
Se: rang
Eksempel
  • en folketaler av rang;
  • en opplevelse av rang
Artikkelside

ha rangen

Betydning og bruk

ha fortrinnsrett;
Se: rang
Eksempel
  • bussene har rangen
Artikkelside

gjøre noen rangen stridig

Betydning og bruk

konkurrere om førsteplassen;
måle seg med noen;
utkonkurrere;
Eksempel
  • ingen kan gjøre henne rangen stridig
Artikkelside

rangsperson

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person av høy rang
Artikkelside

rangordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gradering etter rang (1, 2)
Artikkelside

rangklasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

klasse av personer med samme rang (1, 1)
Artikkelside

rangorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rekkefølge etter rang (1, 1)
    Eksempel
    • militær rangorden
  2. gradering etter rang (1, 2);
    Eksempel
    • den sosiale rangordenen i flokken
Artikkelside

rangstige

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rekkefølge med hensyn til rang;
Eksempel
  • stå høyt på rangstigen
Artikkelside

rangsforskjell, rangforskjell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forskjell i rang (1
Artikkelside

Nynorskordboka 137 oppslagsord

rangorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje etter rang (1, 1)
    Døme
    • militær rangorden
  2. gradering etter rang (1, 2);
    Døme
    • sosial rangorden
Artikkelside

ha rangen

Tyding og bruk

ha førerett;
Sjå: rang
Døme
  • fotgjengarar har rangen
Artikkelside

av rang

Tyding og bruk

blant dei aller beste i sitt slag;
Sjå: rang
Døme
  • ho var ein talar av rang
Artikkelside

rangere

rangera

verb

Uttale

rangsjeˊre

Opphav

frå fransk; jamfør rang (1

Tyding og bruk

  1. ha ein viss plass eller rang på ein verdiskala
    Døme
    • rangere høgt som musikar;
    • rangere over nokon
  2. ordne i ei viss rekkjefølgje
    Døme
    • rangere etter alder;
    • laget er rangert på tredje plass
Artikkelside

rangsperson

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person av høg rang
Artikkelside

rangskilnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skilnad i rang (1
Artikkelside

rangklasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

klasse av personar med same rang (1, 1)
Artikkelside

gjere nokon rangen stridig

Tyding og bruk

konkurrere om førsteplassen;
måle seg med nokon;
utkonkurrere;
Sjå: rang, stridig
Døme
  • ingen kan gjere han rangen stridig
Artikkelside

-rangs

adjektiv

Opphav

av rang (1

Tyding og bruk

med slik rang som førsteleddet nemner;
Artikkelside

rangstige

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rekkjefølgje med omsyn til rang;
Døme
  • stå høgt på rangstigen
Artikkelside
Side 1 av 14