Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

manikeisme

substantiv hankjønn

Opphav

etter den persiske religionsstifteren Mani, latin Manichaeus

Betydning og bruk

religion som framstiller tilværelsen som en kamp mellom ondt og godt, som sjelen kan frigjøre seg fra ved askese (1)
Artikkelside

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

senlatin; fra gresk

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleformet (juvelbesatt) hodepynt, særlig båret av persiske fyrster
  2. pavekrone, mitra
Artikkelside

bahai

substantiv hankjønn

Uttale

bahaiˊ

Opphav

etter navnet til den persiske grunnleggeren Bahaullah ‘Guds glans’, 1818–1892

Betydning og bruk

  1. religion med utspring i islam, uten prester og kultus, som legger vekt på Guds enhet, religionenes enhet og menneskenes likeverd
  2. tilhenger av bahai (1)
    Eksempel
    • en troende bahai
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

seinlatin frå gresk

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: kjegleforma hovudpynt (med juvelar), opphavleg boren av persiske fyrstar
  2. pavekrone;
  3. hovudpryd for (kongelege) kvinner
Artikkelside

bahai

substantiv hankjønn

Uttale

bahaiˊ

Opphav

etter namnet til den persiske grunnleggjaren Bahaullah ‘glansen av Gud’, 1817–1892

Tyding og bruk

  1. religion sprungen ut frå islam, utan prestar og kultus, som legg vekt på at det er éin Gud, at alle religionar har eit sams grunnlag, og at alle menneske skal leve likeverdige i eitt samfunn
  2. tilhengjar av bahai (1)
    Døme
    • det er skipa eit nasjonalt råd for bahaiar i Noreg
Artikkelside