Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

tenor

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og tysk, fra italiensk tenore; av latin tenere ‘holde’, egentlig ‘stemme som holder melodien’

Betydning og bruk

  1. mannsstemme i det høyeste leiet
  2. den høyeste mannsstemmen i en korsats
  3. sanger med tenor (1), tenorsanger
  4. den nest laveste stemmen i en firstemmig sats
  5. instrument i samme toneleie som tenor (3) tenorsaksofon)
Artikkelside

-taker, -tager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i sammensetninger som arbeidst-, delt-, leiet-, oppt-, tidt-
Artikkelside

sopran

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin super ‘over’

Betydning og bruk

  1. kvinne- eller barnestemme i det høyeste leiet;
    den høyeste kvinnestemmen i en korsats
  2. sanger(inne) med sopran (1)
  3. høyeste instrument i sin gruppe, for eksempel
  4. sopranparti i en komposisjon
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

brokk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk ‘brot’; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

sjukleg tilstand der eit organ, særleg ein tarm, kjem ut av det normale leiet
Artikkelside

leie 2, lægje 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lægi; samanheng med liggje og lege (1

Tyding og bruk

  1. stad der noko eller nokon ligg eller har liggjeplass;
    Døme
    • elva skifta leie
  2. måte som noko ligg på;
    Døme
    • kneleddet kom ut av det naturlege leiet sitt
  3. det å liggje;
  4. livmor hos pattedyr;
Artikkelside

vrengje 2, vrenge 2, rengje 2, renge 2

vrengja, vrenga, rengja, renga

verb

Opphav

norrønt rengja, av (v)rangr

Tyding og bruk

  1. snu innsida ut, vri slik at vrangsida vender ut
    Døme
    • vrengje trøya;
    • vrengje av seg sokkane;
    • vrengje sjela si;
    • vrengje or seg djevelskapen
  2. (skade med å) vri;
    Døme
    • vrengje foten
  3. vri eller tvinge eitkvart ut or leiet sitt
    Døme
    • vrengje auga – vende det kvite i auga ut;
    • renge andletet – gjere grimasar, gjere seg til
  4. gje ei rang tolking (eit rengjebilete) av noko;
    Døme
    • rette det som vrengt er;
    • vrengjande agitasjon

Faste uttrykk

  • vrengje opp ein lås
    bryte opp
  • vrengje orda
    vri på orda så dei får ei anna meining
  • vrengje seg inn på ein
    egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge
  • vrengje seg
    vri seg til sides; oftast overf: tverke (2, vere vrangvillig
Artikkelside

sopran

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk av; latin super ‘over’

Tyding og bruk

  1. kvinne- eller barnerøyst i høgaste leiet
  2. songar(inne) med sopran (1)
  3. høgaste instrument i si gruppe, til dømes sopranfløyte og sopransaksofon
  4. parti for sopran (2) i ein komposisjon
Artikkelside