Bokmålsordboka
-taker, -tager
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -tager | -tageren | -tagere | -tagerne |
| en -taker | -takeren | -takere | -takerne |
Betydning og bruk
i sammensetninger som arbeidst-, delt-, leiet-, oppt-, tidt-