Bokmålsordboka
tidtaker, tidtager
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tidtager | tidtageren | tidtagere | tidtagerne |
| en tidtaker | tidtakeren | tidtakere | tidtakerne |
Betydning og bruk
person utfører tidtaking under et løp eller en annen konkurranse