Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

hoff

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; samme opprinnelse som hov (2

Betydning og bruk

  1. husholdningen og nærmeste tjenerskap og funksjonærer til kongehus
    Eksempel
    • hoffene rundt om i Europa;
    • arbeide ved hoffet
  2. gruppe av beundrere som en person omgir seg med
    Eksempel
    • han sitter der borte omgitt av hoffet sitt

Faste uttrykk

  • holde hoff
    omgi seg med beundrere
Artikkelside

høflig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; av tysk Hof ‘hoff’, opprinnelig ‘som sømmer seg ved hoffet’

Betydning og bruk

som er hensynsfull og dannet
Eksempel
  • en høflig person;
  • et høflig, men bestemt avslag
  • brukt som adverb
    • hilse høflig;
    • bli høflig avvist

Faste uttrykk

  • høflig tiltale
    tiltaleform brukt for å vise høflighet;
    jamfør De
Artikkelside

hovmester

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk hof ‘hoff, herregård’

Betydning og bruk

  1. person som har overoppsynet med serveringen på restaurant eller hotell
  2. person som leder herskapelig hus eller hoffhusholdning;
  3. om eldre forhold: person som tar seg av en ung, fornem manns oppdragelse og utdanning
Artikkelside

hovere

verb

Opphav

av lavtysk hoveren, av hof ‘hoff’

Betydning og bruk

vise skadefryd;
Eksempel
  • hovere over andres uvitenhet
Artikkelside

hov 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hof

Betydning og bruk

hedensk gudshus i norrøn tid
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

hoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; same opphav som hov (3

Tyding og bruk

  1. hushaldet og næraste tenarskap og funksjonærar til kongehus
    Døme
    • hoffa rundt om i Europa;
    • gjere teneste ved hoffet
  2. gruppe av beundrarar som ein person har rundt seg
    Døme
    • han sit der borte med hoffet sitt rundt seg

Faste uttrykk

  • halde hoff
    omgje seg med beundrarar
Artikkelside

høfleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; av tysk Hof ‘hoff’, opphavleg ‘som sømer seg ved hoffet’

Tyding og bruk

som følgjer god skikk;
velseda, danna, høvisk
Døme
  • ein høfleg person;
  • ei høfleg oppmoding;
  • eit høfleg svar
  • brukt som adverb
    • han takka høfleg

Faste uttrykk

  • høfleg tiltale
    tiltaleform brukt for å vise høglegheit;
    jamfør De
Artikkelside

hov 3, hòv 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hof

Tyding og bruk

  1. heidensk gudshus i norrøn tid
  2. lita høgd eller haug;
Artikkelside

hovmeister

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hof ‘hoff, herregard’

Tyding og bruk

  1. person som har overoppsynet med serveringa på restaurant eller hotell
  2. person som styrer eit herskapshus eller hoffhushald;
  3. om eldre forhold: person som hadde tilsynet med opplæringa av ein fornem, ung mann
Artikkelside

hovere

hovera

verb

Opphav

av lågtysk hoveren, av hof ‘hoff’

Tyding og bruk

glede seg i ovmot eller skadefryd;
Døme
  • hovere over andre si fåkunne
Artikkelside