Avansert søk

68 treff

Bokmålsordboka 68 oppslagsord

profanere

verb

Betydning og bruk

krenke noe hellig;
Eksempel
  • profanere evangeliene

pilegrimsreise

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

reise til et hellig sted;
Eksempel
  • en pilegrimsreise til Jerusalem

pilegrimsferd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ferd til et hellig sted;

pilegrim

substantiv hankjønn

Uttale

pilˋgrim

Opphav

norrønt pílagrímr; av latin peregrinus ‘fremmed’

Betydning og bruk

person som valfarter til et hellig sted
Eksempel
  • pilegrimene vandret mot Nidarosdomen

noaord

substantiv intetkjønn

Opphav

av polynesisk noa ‘alminnelig, ikke hellig’

Betydning og bruk

i språkvitenskap: ord som brukes som erstatning for et ord som regnes for å være farlig eller skadelig å nevne;
jamfør tabuord
Eksempel
  • ‘Gamle-Erik’ eller ‘hinmannen’ er noaord for ‘djevelen’

hellig ku

Betydning og bruk

Se: ku
  1. ku som etter hinduistisk tro er hellig og ikke kan slaktes eller røres ved
  2. noe som ikke kan røres eller kritiseres
    Eksempel
    • saken har lenge vært en hellig ku i partiet

ku

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt , dativ og akkusativ av kýr

Betydning og bruk

  1. hunndyr av storfe som har hatt kalv
    Eksempel
    • ha både kyr og geiter;
    • kyrne står på båsen;
    • kua rauter;
    • hun må stelle kyrne
  2. voksent hunndyr av andre drøvtyggere
  3. hunn av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om en ku (1))
  4. kjøtt av ku (1)
  5. klossete eller dum person

Faste uttrykk

  • hellig ku
    • ku som etter hinduistisk tro er hellig og ikke kan slaktes eller røres ved
    • noe som ikke kan røres eller kritiseres
      • saken har lenge vært en hellig ku i partiet
  • kua glemmer at hun har vært kalv
    voksne glemmer lett at de selv har vært barn og ungdommer
  • som kua i en grønn eng
    så bra som en kan ha det

langfredag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt langafrjádagr

Betydning og bruk

fredag før påskedag, som blir holdt hellig til minne om Jesu død

hellefisk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heilagr fiskr ‘hellig fisk’, fordi den gjerne ble spist i fastetiden

Betydning og bruk

helgen

substantiv hankjønn

Opphav

av gammeltysk (thie) helagon ‘(de) hellige’

Betydning og bruk

  1. i den katolske kirke: person som etter sin død er erklært hellig, og som av de troende æres og påkalles for forbønn hos Gud
    Eksempel
    • påkalle en helgen
  2. from (1) og asketisk person
    Eksempel
    • han er slett ingen helgen
  3. opphøyd ideal (1, 2)
    Eksempel
    • han er en helgen for fansen

Nynorskordboka 0 oppslagsord