Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

Au

symbol

Opphav

av latin aurum

Betydning og bruk

symbol for grunnstoffet gull (1)

diftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diphthongos ‘dobbeltlyd’

Betydning og bruk

forbindelse av to vokaler i samme stavelse;
motsatt monoftong
Eksempel
  • ‘au’, ‘ei’, ‘øy’ er norske diftonger

gull

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gull, goll,; beslektet med gul , opprinnelig ‘gult metall’

Betydning og bruk

  1. gulrødt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Eksempel
    • grave etter gull;
    • tro som gull;
    • hun er verdt sin vekt i gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (1)
    Eksempel
    • et gull armbåndsur
  3. legering (2) av gull (1) og annet metall
    Eksempel
    • et kjede i gull;
    • en ring av gull;
    • få Kongens fortjenestemedalje i gull
  4. rikdom, penger
    Eksempel
    • eie gods og gull
  5. Eksempel
    • ta gull i hopp
  6. noe skinnende, gyllen farge
    Eksempel
    • mønster i blått og gull
  7. som kjælenavn
    Eksempel
    • gullet mitt!

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    svært god
  • ha et hjerte av gull
    være svært snill
  • love gull og grønne skoger
    love rikdom eller andre goder
  • være gull verdt
    være svært viktig
    • opplysningen er gull verdt

aupairordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

ordning (1) som regulerer ansettelsesforholdene til en au pair
Eksempel
  • hindre misbruk av aupairordningen;
  • aupairordningen skal fungere som kulturutveksling

aue

verb

Betydning og bruk

ynke seg
Eksempel
  • aue seg som et barn

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vóndr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var ikke vondt om pengerdet skortet ikke på penger;
    • gammel vane er vond å vende;
    • jeg har vondt for å tro det
  2. (fysisk, psykisk) ubehagelig, plagsom, skadelig;
    Eksempel
    • ha vondt i halsen, hodet;
    • en vond lukt, smak;
    • ha vond samvittighet
    • som adverb:
      • det er ikke vondt ment;
      • det var vondt å miste barnet;
      • vonde netter;
      • au, det gjør vondt;
      • smake vondt
    • som adverb:
      • snakke vondt om en
    • som substantiv:
      • det gjør bare vondt verre;
      • ta det vonde med det gode
  3. Eksempel
    • være vond på en

Faste uttrykk

  • ha vondt av
    synes synd på

utropsord

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ord som er vanlig i utrop, interjeksjon
Eksempel
  • utropsord som ‘au’, ‘fy’, ‘huff’

skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skitr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • leve i skitt og elendighet
  2. Eksempel
    • denne bilen er noe skitt
    • ussel, ynkelig person
      • du er en skitt
  3. i forbindelser som

Faste uttrykk

  • kaste skitt på
    omtale på en ufin måte
  • la skitten gro
    forsømme rengjøringen
  • skitt au
    pytt, blås, la gå
  • skitt la gå
    pytt, blås, la gå

diftongere

verb

Betydning og bruk

utvikle til diftong
Eksempel
  • i sørøstnorske dialekter blir ‘og’ diftongert til ‘au’

au pair

substantiv hankjønn

Uttale

åpæˊr

Opphav

fra fransk ‘på like fot’

Betydning og bruk

ungdom som bor og utfører lettere husarbeid hos en familie i et annet land for å lære språk og kultur
Eksempel
  • dra til Paris som au pair

Nynorskordboka 13 oppslagsord

Au

symbol

Opphav

av latin aurum

Tyding og bruk

symbol for grunnstoffet gull (1)

òg, og 1

adverb

Uttale

å; åg

Opphav

same opphav som og (2

Tyding og bruk

brukt trykksterkt etter det ordet eller den samanhengen det knyter seg til: au (2, attåt (3), dertil, dessutan, med (2, 14);
jamfør også
Døme
  • eg òg;
  • dei òg skulle bort;
  • vi vil òg vere med;
  • ho hadde vore der òg;
  • fanden òg!

interjeksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av interjicere ‘kaste imellom’

Tyding og bruk

Døme
  • ‘uff!’, ‘au!’, ‘huttetu!’ er interjeksjonar

diftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diphthongos ‘dobbeltlyd’

Tyding og bruk

samband av to vokalar i same staving;
motsett monoftong
Døme
  • dei norske diftongane ‘au’, ‘ei’ og ‘øy’

gull

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gull, goll; samanheng med gul (2 , opphavleg ‘gult metall’

Tyding og bruk

  1. gulraudt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Døme
    • grave etter gull;
    • vere tru som gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (2)
    Døme
    • eit gull armbandsur
  3. legering (2) av gull (1) og anna metall
    Døme
    • ein ring av gull;
    • ei kjede i gull;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull
  4. rikdom, pengar, store verdiar
    Døme
    • vinne gods og gull;
    • eige gods og gull
  5. Døme
    • ta tre gull i OL
  6. noko forgylt eller skinande;
    gyllen farge
    Døme
    • mønster i blått og gull
  7. brukt som kjælenamn
    Døme
    • gullet mitt

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikkje gull alt som glimer/glimrar/glitrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    heilt framifrå
  • ha eit hjarte av gull
    vere svært snill
  • love gull og grøne skogar
    love rikdom eller andre gode
  • vere gull verd
    vere svært viktig
    • opplysninga er gull verd

au 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lyd ein gjev frå seg som uttrykk for smerte
Døme
  • høyre eit au

aupairordning

substantiv hokjønn

Opphav

av au pair

Tyding og bruk

ordning (2) som regulerer tilsetjingstilhøva til ein au pair
Døme
  • misbruk av aupairordninga;
  • aupairordninga skal fungere som kulturutveksling

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gammal vane er vond å vende;
    • det var ikkje vondt om pengardet skorta ikkje på pengar
  2. (fysisk og psykisk) plagsam, pinefull, skadeleg;
    Døme
    • vond smak;
    • vonde netter;
    • au, det gjer vondt;
    • det var vondt å miste barnet;
    • ta det vonde med det gode
  3. Døme
    • ho vart vond på meg
  4. Døme
    • som substantiv:

Faste uttrykk

  • den vonde
    vondemannen, djevelen
  • ha vondt av
    tykkjer synd i
  • ha vondt i halsen
    vere sår i halsen, ha halsbetennelse
  • kaste vondt på
    setja (skadeleg) trolldom på (folk, dyr)

utropsord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ord brukt til utrop (1);
Døme
  • utropsorda «au» og «hei»

aupairarbeid

substantiv inkjekjønn

Opphav

av au pair

Tyding og bruk

lettare husarbeid mot lommepengar, kost og losji i ein familie