Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

alter

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt altari, altara; av latin altare

Betydning og bruk

  1. i den kristne kirke: bord i koret der en del av gudstjenesten blir forrettet og en del kirkelige handlinger utført
    Eksempel
    • presten stod for alteret
  2. bord (2, 1) for ofring (1), offersted, tilbedelsessted
    Eksempel
    • bygge et alter
  3. i overført betydning: noe som har så stor betydning at det minner om religiøs tilbedelse
    Eksempel
    • idealene ble ofret på frigjøringens alter

Faste uttrykk

  • gå til alters
    gå til nattverd
  • stå for alteret
    gifte seg i kirken

alt 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, fra latin; av altus ‘høy’, opphavlig om høy mannsrøst

Betydning og bruk

  1. dyp kvinne- eller barnestemme
    Eksempel
    • en fyldig alt;
    • synge alt
  2. sanger(inne) med alt (1, 1)
    Eksempel
    • alter og sopraner
  3. dypeste kvinne- eller barnestemme i en korsats
  4. parti for alt (1, 2) i en komposisjon
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: instrument i same leie som en alt (1, 1)

offerskål

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skål (1, 1) (på et alter) til å legge offer (1) i
Eksempel
  • legge røkelse i offerskåla

husalter

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

alter (2) i hjemmet

knefall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i overført betydning: det å underkaste seg
    Eksempel
    • være et knefall for markedskreftene
  2. lav benk til å knele på, særlig ved alter

Faste uttrykk

  • gjøre knefall
    underkaste seg
    • gjøre knefall for rådende fordommer

gå til alters

Betydning og bruk

gå til nattverd;
Se: alter

stå for alteret

Betydning og bruk

gifte seg i kirken;
Se: alter

mitt andre jeg

Betydning og bruk

Se: jeg
  1. den skjulte eller ukjente siden av personligheten
    Eksempel
    • avsløre sitt andre jeg

jeg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

substantivering av jeg (2

Betydning og bruk

  1. ens egen person;
    ens egentlige karakter eller personlighet;
    Eksempel
    • bare være opptatt av sitt eget jeg;
    • jeget og omverdenen;
    • finne sitt sanne jeg
  2. forteller i 1. person entall i en litterær tekst
    Eksempel
    • det lyriske jeget

Faste uttrykk

  • mitt andre jeg
    • den skjulte eller ukjente siden av personligheten
      • avsløre sitt andre jeg
  • mitt bedre jeg
    den moralske delen av personligheten;
    det gode i en person
    • appellere til hans bedre jeg

alterskap

substantiv intetkjønn

Opphav

av alter

Betydning og bruk

skap over og bak alteret

Nynorskordboka 5 oppslagsord

eg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

substantivering av eg (2

Tyding og bruk

  1. eins eigen person;
    eins eigenlege karakter eller personlegdom;
    Døme
    • eget og omverda;
    • mitt tidlegare eg;
    • finne sitt sanne eg
  2. forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
    Døme
    • det lyriske eget

Faste uttrykk

  • mitt andre eg
    • den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
      • avsløre sitt andre eg
  • mitt betre eg
    den moralske delen av personlegdomen;
    det gode i ein person
    • mitt betre eg overvann mitt svakare

mitt andre eg

Tyding og bruk

Sjå: eg
  1. den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
    Døme
    • avsløre sitt andre eg

prebende

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin praebere ‘yte’

Tyding og bruk

  1. inntekt av kyrkjeleg jordegods lagd til eit alter i ei domkyrkje;
    underhald (2) av geistlege frå eit slikt jordegods
  2. embete knytt til slik inntekt

ego 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘eg’

Tyding og bruk

medvit om eigen personlegdom og verdi;
jamfør alter ego
Døme
  • ho har store ambisjonar og eit enormt ego;
  • medium som dyrkar egoet

alter ego

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘det andre eg’

Tyding og bruk

person som (i tankegang) er heilt lik ein annan;
åndeleg dobbelgjengar
Døme
  • mitt alter ego