Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vrikk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å vrikke
Døme
  • gjere eit vrikk med baken;
  • ankelen hovna opp av eit vrikk

vrikke

vrikka

verb

Opphav

samanheng med vri (2

Tyding og bruk

  1. vri eller lede (smått og titt) på noko
    Døme
    • vrikke laus ein stein med eit spett;
    • dei vrikka på hoftene i takt med musikken
  2. Døme
    • vrikke foten
  3. drive robåt fram ved å vrikke (1) ei åre fram og tilbake som ein pendel bak båten