Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vri 2, vride

vrida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. snu eller svinge på noko så det skiftar stilling, kjem av lage eller mistar forma;
    Døme
    • vri nøkkelen om i låsen;
    • eg har vride graset av gulrota;
    • ho vrei på hovudet;
    • han vrei kneet ut av ledd;
    • vri hendene i hjelpeløyse;
    • vri opp dei våte kleda
    • brukt som adjektiv:
      • krokete og vridne bjørker
  2. føre noko i ei ny retning
    Døme
    • vri innsatsen frå administrasjon til tenester i distrikta
  3. gje ein forvridd framstilling av noko
    Døme
    • vri det til slik at hine fekk skulda;
    • vri og vrengje på alt som blir sagt
  4. i kortspel: skifte farge (etter visse reglar);
    jamfør vriåttar
    Døme
    • han vrei til kløver

Faste uttrykk

  • vri seg
    • snu uroleg på kroppen, særleg på grunn av smerte, lei kjensle eller for å kome seg unna noko
      • vri seg i smerte;
      • eg låg og vrei meg utan å få sove;
      • han sit og vrir seg på stolen
    • freiste hardt å kome unna
      • vri seg unna alle tillitsverv

breiståande

adjektiv

Tyding og bruk

med føtene langt frå kvarandre
Døme
  • stå i breiståande stilling med føtene vridde litt utover
  • brukt som substantiv
    • hopp ut i breiståande

filigran

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin filum ‘tråd’ og granum ‘korn’

Tyding og bruk

smykke, utsmykking eller liknande av gull- eller sølvtrådar som er fletta eller vridde i spesielle mønster
Døme
  • ho var ein meister i å lage filigran