Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

velle

vella

verb

Opphav

norrønt vella

Tyding og bruk

  1. strøyme, renne ut
    Døme
    • vatnet vell fram;
    • tårene vall fram under gravferda
  2. i overført tyding: gjere seg gjeldande;
    dukke opp
    Døme
    • raseriet vall opp i han;
    • ho kjende at kjensler byrja å velle fram i ho

voll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫllr ‘grasslette’

Tyding og bruk

jordstykke med jamn og fast grassvor;
engslette, slåttemark
Døme
  • det anga av høyet på vollen

voll 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk wal ‘demning’; frå latin vallum ‘forskansing’

Tyding og bruk

lang forhøging av jord eller murverk, bygd opp som forskansing i forsvarsverk eller med tanke på landskapsregulering
Døme
  • ein festning med vollar rundt

trysje

trysja

verb
kløyvd infinitiv: trysja

Opphav

av tros

Tyding og bruk

  1. knekkje (1) eller bryte i små stykke
    Døme
    • trysje pinnar;
    • ho truste kvistane på busken
  2. bli broten;
    Døme
    • kvisten trys
  3. fjerne eller samle opp trebitar;
    Døme
    • trysje ved;
    • trysje vollen
  4. Døme
    • det trys med makk
  5. drive på med ofse;
    Døme
    • kva trys du med?