Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
569
oppslagsord
viss
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
víss
,
eigenleg
samanfall med
víss
‘vis’
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
og
vite
Tyding og bruk
sikker
,
avgjord
,
tvillaus
Døme
vere viss på noko
;
vite for visst
;
den vissaste råda mot forkjøling
;
sant og visst
;
sikkert og visst
;
det er visst nok
–
sant nok
bestemd
,
fastsett
Døme
sitje på sin visse plass
;
visse grunnar
;
med visse mellomrom
;
på visse måtar
;
gjere det visst
–
særl: trulove seg
;
ein viss herr Ås
;
forsvinn og det i ein viss fart!
–
brennkvikt
;
vere ei viss hjelp i
–
vere til litt hjelp
;
til ei viss grad
–
i nokon mon
stø, god til å råke
Døme
vere viss på handa
–
visshendt
som
adverb
:
hogge visst
Faste uttrykk
ein viss mann
særl: fanden
ein viss stad
wc
Artikkelside
viss
2
II
subjunksjon
Opphav
lågtysk
wes
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår
;
dersom
,
om
(
3
III
, 2)
Døme
viss det ikkje regnar i morgon, vil eg gå tur
;
kva viss han ikkje kjem?
innleier ei leddsetning som uttrykkjer eit ynske
;
om
;
berre
(
2
II
, 2)
Døme
viss du berre hadde høyrt etter!
Artikkelside
visse
2
II
vissa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
forsikre (ein om noko)
;
refleksivt
: forvisse seg (om noko)
Artikkelside
risikovillig
,
risikoviljug
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er villig til å ta ein risiko
Faste uttrykk
risikovillig kapital
kapital
(
1
I
, 1)
som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap
Artikkelside
risikovillig kapital
Tyding og bruk
kapital
(
1
I
, 1)
som blir investert med utsikt til god avkastning eller andre fordelar, men òg med ein viss risiko for tap
;
Sjå:
kapital
,
risikovillig
Artikkelside
rett
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
, opphavleg
same opphav som
rett
(
2
II)
,
tyding
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
(kokt
eller
steikt) mat laga til som del av større måltid
Døme
ein rett med kylling
;
tre retters middag
som etterledd i ord som
hovudrett
kjøtrett
tallerkrett
varmrett
Faste uttrykk
dagens rett
rett som ein serveringsstad lagar mykje av ein viss dag
Artikkelside
retningsgjevande
,
retningsgivande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som dreg eller påverkar i ei viss lei
;
rettleiande
Døme
kriterium som er retningsgjevande for vidare planlegging
Artikkelside
restaurant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
resturanˊg
;
restauranˊg
Opphav
frå
fransk
, opphavleg ‘forfrisking’
Tyding og bruk
serveringsstad med ein viss standard
Artikkelside
dagens rett
Tyding og bruk
rett som ein serveringsstad lagar mykje av ein viss dag
;
Sjå:
rett
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
gjere rett og skil
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 57
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100