Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vigsle

vigsla

verb

Opphav

av vigsel

Tyding og bruk

Døme
  • vigsle vatnet mot trollskap;
  • vigsle nykyrkja
Artikkelside

vigsel

substantiv hankjønn

vigsle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vígsla; av vie

Tyding og bruk

  1. kyrkjeleg (1) handling som går ut på at noko blir helga, lyst heilagt, til dømes eit ekteskap, ei ny kyrkje
  2. seremoni ved borgarleg stifting av ekteskap
  3. Døme
    • vigsel av nybrua
Artikkelside

vigsling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

ordinere

ordinera

verb

Opphav

av latin ordinare, av ordo ‘orden’

Tyding og bruk

  1. vigsle til prest eller biskop
  2. gje pålegg om, skrive ut ein kur eller eit legemiddel
    Døme
    • legen ordinerte diett
Artikkelside

innvie

innvia

verb

Opphav

etter tysk einweihen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • innvie ei kyrkje;
    • innvie ein prest til biskop
  2. høgtideleg opne for å ta i bruk (til dømes bygning eller idrettsplass)
    Døme
    • innvie det nye samfunnshuset
  3. gje nokon del i noko som elles ikkje er vanleg kjent;
    fortelje om
    Døme
    • eg innvigde henne i løyndomen
Artikkelside

prestevigsel

substantiv hankjønn

prestevigsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vigsle (2 eller ordinere (1) til prest
Artikkelside