Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, jamfør ving; i tyding ‘flyveng’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. flygelem hos fuglar og insekt
    Døme
    • fuglen flaksa med vengene
  2. noko som liknar ein veng (1)
    Døme
    • vengene på eit fly;
    • vengene på ei kvern, ein propell, ei vifte
    • i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt, frø
      • vengene på frukta av lønn
  3. fløy, sidebygg
    Døme
    • stå på vengen på kommandobrua
  4. kahytt akterut på fartøy

Faste uttrykk

  • klippe vengene på
    òg overf: ta makta frå (nokon)
  • kome seg på vengene
  • ta under vengene
    syne omsorg for nokon

venge 2

venga

verb

Opphav

av veng

Tyding og bruk

bruke vengene, flyge

helikopter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk helix ‘spiral’ og pteron ‘veng’

Tyding og bruk

vengjelaust luftfartøy som ved hjelp av horisontal(e) rotor(ar) kan gå rett opp eller ned eller stå stille i lufta

pinakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin pinna ‘veng, murtind’

Tyding og bruk

spiss fjelltopp

klippe vengene på

Tyding og bruk

òg overf: ta makta frå (nokon);
Sjå: veng

kome seg på vengene

Tyding og bruk

Sjå: veng

ta under vengene

Tyding og bruk

syne omsorg for nokon;
Sjå: veng

ørneveng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

veng på ørn

ving

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk wing opphavleg lånt frå nordisk; same opphav som veng

Tyding og bruk

  1. særleg før i fotball: spiss (1, 2) med posisjon på ving (2)
    Døme
    • høgreving;
    • venstreving;
    • spele ving
  2. del av, posisjon på bana nærmast sidelinja
    Døme
    • spele på vingane
  3. eining (på seks fly) i ein skvadron

venge 1, vengje 1

substantiv hokjønn

Opphav

av veng

Tyding og bruk

  1. særleg som sisteledd: dyr, insekt med store venger
    Døme
    • skinnvenge;
    • årevenge