Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
3
oppslagsord
veive
veiva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
veifa
Tyding og bruk
svinge, veifte, vifte med noko
Døme
veive med armane
;
gå og veive med ein kniv
Artikkelside
veiv
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
veif
‘framlabb på sel’
;
av
veive
Tyding og bruk
sveiv
(
1
I)
(rettvinkla) utbøying på veivaksling
Artikkelside
veivtapp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lagertapp på veiva som hovudet på veivstonga grip om
Artikkelside